Strekk.. Alder tar over kroppen..

Litt over en måned blir jeg 49.. 49 år gammel! Bryr meg ikke om hvordan kommer jeg å se ut. Ok, litt da! Men jeg tenker mest på hvordan kroppen begynner å svikte deg.. først, litt og litt.. slik at du legger ikke merke til, ihvertfall ikke så mye. Men etter hvert dette for fart. Som en ball som triller ned på bakken! Kroppen svikter deg, du har lyst til å oppleve og prøve mye, men kroppen sier:  nei, jeg er ikke med! Det er rart..

Liker å strekke meg.. knekker i hele kroppen, det liker jeg.. Vet ikke hvorfor, men det liker jeg.. Svikt er veldig viktig del av livet, dette opplever vi på mange måter og mange ganger. Men når kroppen svikter deg, det er en annen sak. Dette betyr at nå er det nedover! 

 

Endelig hjemme… Endelig sofa…

Dagen er over og jeg er helt ferdig! Har null prosent energi igjen. Det eneste jeg orker å gjøre nå er å skrive dagbok akkurat her på sofaen. Nabolaget sover, jeg hører ingenting.. Veldig deilig. Det er akkurat det jeg trenger. 

Ganske greit med hodepine idag, det var ikke så ille. Hodepine var på plass, men rolig. Hodepine og jeg våkna samtidig og vi var sammen hele dagen. Men vi var jo venner idag. Hele dagen kun to paracet , med koffein!  Jentene først, jobb, hjemme, timer med jentene og hjemme igjen. Nå jentene har lagt seg og jeg har tatt en dusj og har endelig tid for meg selv, bare meg selv.. Men en bittelitte problem, og det er at jeg har absolutt ingen energi. Det er mye som jeg har lyst til å gjøre, men i hvert fall blir det ikke ikveld.. akkurat som igår kveld og kvelden før og,,, 

Jeg går mye om dagen, mint 10 kilometer hver dag. Ofte sliten i beina, men sånn er det bare. Jeg har ikke annet valg. 

Håper at det blir bra tur til drømmeland i hvert fall. Hvem vet…

Vi dør mer enn bare en gang!

Det er sånn at jeg har begynt å grave inni meg selv, inni alt jeg husker av det som kalles fortid. Jeg vil prøve å finne at hva slags menneske var jeg? Jeg husker mye, men samtidig husker ingenting. Eller jeg må si jeg føler ingenting av det som jeg husker. Jeg husker minner av meg selv som jeg er veldig glad, men jeg vet ikke hvorfor var jeg så glad! Jeg husker mange glede, latter, varme klemmer, snille ansikter, …. veldig deilig å ha så mange gode minner, men jeg føler ingenting! Har jeg gått bort inn i av de minnene?! … De er mine minner, men har ikke mine følelser!

Jeg tror hver gang vi går gjennom et sorg, vi opplever noe unik, som gjør oss til en ny versjon av oss selv. På et annet ord, vi er ikke det samme personen som vi var. Og den skjer mange ganger i vårt liv.. tter hver sorg, vi blir til en ny person som vi har noen til felles med den personen som vi var før! 

Jeg bare tenker.. vet ikke akkurat hva som foregår i mitt hode. Jeg vil skriver mer om det.. Men først må jeg gravde mer.. mye mer

 

kl. 03 forbannelsen?!

Jeg er ikke overtro eller noe. Nei! Jeg er bare sliten, faktisk veldig sliten. Langvarige hodepine plager meg og det verste er med dårlig søvn. Jeg går til seng med stor behov av søvn. Men plutselig Jeg våkner opp igjen uten noe grunn. Ingenting… eller kanskje veldig korte drømmer, om jeg kan kalle dem for drøm idet hele tatt! Jeg drømmer en ( Jeg vet ikke vem det er, ofte) roper på meg… jeg drømmer at jeg mister noe på gulvet og den knuser.. jeg drømmer at jeg bare faller fra trappa…  faktisk ja, bare så korte drømmer! Og jeg våkner på grunn av det, mens jeg fortsatt trenger stor behov for søvn. Etter at jeg våkner jeg prøver å skjønne at jeg er våken eller ikke. Etter det prøver å lukke øynene og sove. Men det er ikke så lett. Prøver å unngå å tenke på noe, prøver å unngå å titte på mobilen, men det er ikke lett! Tankene angriper meg mens jeg prøver å late som at jeg sover med lukkede øyner! Jo hardere prøver jeg å unngå tanker, jo sterkere de blir! Mørke snikker inni meg, men ikke søvnen! Mørket begynner fra hjernen min og går veldig sakte til en og hver kroppsdel og til slutt den har kommet helt frem til fingrene og tærne. Da akkurat der gir jeg opp. Prøver ikke å sove igjen men jeg gjør nesten ingenting, bare lar tankene og mørket gjør jobben sin. Jeg hører at de spiser meg fra innsiden. Tar en god tid til de gjør ferdig jobben sin, og etter det våkner jeg til morgen dagen sliten ..

Men nå har jeg lagt merke til at hver gang jeg våkner opp på den måten klokka er noe med tre,, ikke to, og heller ikke 4, bare 3! En tid mellom 03:00- 03:59.. Alltid! Kanskje jeg må grave enda mer inni meg. Har jeg glemt noe i en klokka tre? 

Hvem var jeg?

Jeg har begynt å grave min fortid. Jeg hadde ikke noe plan til det. Plutselig oppdage jeg ser mye på  gamle bilder. Hver og en gir meg en unik følelse. Jeg prøver å huske hva slags følelse hadde jeg da tok akkurat det bildet! Hva var min største glede? Hva var det som gjorde meg veldig vondt? … Ja, jeg trenger å huske ting, huske følelser… Ila 10 år har jeg gått gjennom mye. 2 alvorlige sykdommer, en veldig vanskelig og spesielt svangerskap, et barn med to vanskelige operasjoner, økonomiske problemer og til slutt et ekteskap som tok slutt på en veldig vondt måte..

Jeg trenger å grave inni meg.. Jeg trenger å finne meg selv

2015

 

Åh.. Nei!

Verste er å våkne til en tom eske med paracet! Det høres latterlig ut  men det er sant. Jeg sliter med hodepine.. Det er ikke noe migrene eller spesielt hodepine. Fastlegen mener at det er pga stress! Ja, sikkert det. Fordi jeg har alt for mye åpne filer i hode. Alt for mye å takle! Særlig økonomisk! Nesten hodepine har blitt en del av mine hverdager! Men det er ganske viktig når jeg tar paracet,  særlig paracet med koffein! Jeg vet akkurat når jeg må ta paracet, kanskje bare noen minutter etter tidspunktet blir det en grusom hodepine som paracet kan ikke gjøre noe særlig effekt! Det er derfor jeg får “stress” når jeg oppdager at jeg har glemt å kjøpe paracet , særlig med koffein!

Har seint vakt idag. Jeg må rekke apoteket til å kjøpe en pakke paracet med koffein på BARE 94 kroner!!

 

Så rart!

Jeg sitter her og ser på Mah som leker og hopper, hopping er hennes greie 😊.. Jeg ser på hennes energi og kjenner på litt ekstra energi inni meg…

Har jeg vært barn en gang? Så rart! Jeg kan ikke føle det. Jeg husker mye, og jeg har mange minner.. men jeg føler ikke det.. Akkurat som jeg har lest en bok eller sett på en film og en god del av filmen/boken husker jeg fortsatt. Alt som jeg husker var min barndom? Noen minner er så sterke i hodet mitt at ser sånn ut det var igår.. men samtidig jeg føler ikke dem! .. Til og med jeg kan ikke sette riktig på det som jeg mener! Det er ikke sånn at jeg har ikke følelser for barndommen min, tevers imot! Men jeg kan ikke føle dem.. Var det virkelig min barndom?  Tenker jeg!

Mah hopper fortsatt og ler av glede. Jeg blir fult av hennes glede.. og samtidig jeg graver inni mine bardoms minner!

Jeg har mange hull i hjertet, ikke svart eller noe.. det er ingenting i de hullene! Helt tomt.. så rart!

 

Er ikke det rart?

Mange mange år siden hadde jeg drømmen til å bli en artist! 🤦🏽‍♀️ Alt rundt meg hadde noe med kunst å gjøre.. men livet hadde andre tanker for meg… Livet var en hav med masse bølger for meg.. Alle drømmene forsvant inni bølgene etter hvert.

Men i det siste… plutselig en vulkan har åpnet seg inni meg! Et savn… et stort savn!

I de siste dagene har lyst til å holde tegne blyanter igjen! Så rart… Jeg ser at jeg har glemt alt.. alt som jeg kunne.. men det er så deilig å holde tegne blyanter igjen !

Sorgene som forsvinner og sorgene som kommer..

Livet er urettferdig, dette er fakta! På alle måter, men i forskjellige grad. Mens du mener at en situasjon er urettferdig mot deg, du gjør urettferdige ting mot en annen. Sånn er det med livet. Verden er basert på urettferdigheter. Men saken er at hvordan vi takler det. Det er det som vi kan gjøre noe med. Valgene som vi tar er det som gjør oss levende. Derfor jeg tenker mye på min fortid i det siste. jeg går gjennom alt som jeg har valgt. Og jeg prøver å tenke hvordan kunne være livet mitt akkurat nå, om jeg valgte bare en av de annerledes, bare en av de! Da plutselig alt blir skummelt.. Veldig skummelt..  

Kjære Paracet!

Mah er syk med feber i hele natta… Min lille vakre Mah..
Da ble det ikke en fin søvn til verken meg eller henne. Føler fortsatt mye behov for søvn. Faktisk, det gjør jeg nesten alltid. For bare noen år tilbake jeg kunne klare meg veldig godt med så lite av søvn som mulig, men ikke nå lenger. Jeg trenger en dyp søvn, slik at hjernen klarer å lade seg helt fult. Men det skjer ikke veldig ofte. Jeg tar med meg all stresset og tankene inni søvnen. Derfor våkner jeg flere ganger om natta. Våkner og tar god tid til å klare meg å sove igjen. Men tar ikke så lang tid til jeg hopper ut av søvnen igjen! Kanskje det er derfor jeg har ofte hodepine. Langvarige hodepine. Tar mye paracet med koffein , og en god mengde av kaffe til å klare dagen. Jeg har blitt nesten vant til å leve med hodepine. Fastlegen etter alt undersøkelse og utredninger mener at stress er årsaken til mine hodepiner. OK, jeg må bli kvitt med stress. Men HVORDAN?! Det er lett å si det, men er ikke like lett å fikse det! Det er mye i hverdagen som riper innerst inni deg, slik at bare du rekker å kjenne på den ekle, vonde følelsen og ikke noe mer.
Ja! Jeg kan godt være i seng hele søndagen min, men det går ikke, det blir bare Paracet denne gangen òg!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top