Hjernen, drømmen og jobben !

Om halv time jeg må på jobb, Men akkurat nå er jeg tungt som stein. Har lyst å sitte bare ved vindu å titte ute og ingenting mer.. Absolutt ingenting..

Jeg vil bare sitte og tenke.. Ikke på alt vonde jeg bærer. Tvert imot, jeg har lyst til å ta tankene mine bort fra vonde ting til de som jeg har veldig lyst til å tenke på.. Jeg vil sitte her og gjøre ingenting bortsett fra å tenke.. Kanskje DRØMME er riktige ordet. Jeg føler at jeg sitter fast i sofaen, jeg må stå opp igjen, har ikke valg, må på jobb.. Vinduer er halv åpen, kan høre livet der ute. Hjernen vil ha sunne mat, drømmer.. Ikke bare slitsomme tanker, ikke stress, ikke regninger, ikke alt for tunge minner, BARE drømmer..  Drømmer er alt hjernen klarer å bygge, nesten fra ingenting.. Hjernen dør når den blir tomt av drømmer..  Man blir aldri gammel så lenge hjernen klarer å prudosere drømmer..

Åh! Jeg må på jobb, liker jobben min uten tvil, men akkurat nå, akkurat i dag jeg har lyst til å gjøre ingenting!

Jeg var helt sikker på det!

Jeg er hjemme… er hjemme med sterk hodepine.. Dette er ikke nytt.. Absolutt ikke en ny situasjon.. Men..

Jeg har ikke noe paracet hjemme.. Dette er veldig rart, på vei hjem da jeg satt meg i bussen, jeg var sikkert på at jeg har en uåpent pakke med paracet hjemme.. Jeg bare sa til meg selv: hold ut du er snart hjemme og det skal hjelpe med to paracetter… Nesten hele veien til hjem… Hjem til paracet! Men det ser sånn ut at jeg har tatt feil,  jeg finner ikke paracet noe sted.. Jeg må bare skrive litt til fokuset bort av hodepine..  Men dette er ikke lett, jeg føler meg allerede kvalm av det. Den bli sterkere..  Det begynner å bli vanskelig å se! Hodepine kjører på… Jeg har en veldig lang dag imorgen, trenger en god hvil ikveld, men..

Jeg blir frustrert av meg selv når jeg glemmer sånne ting.. Når jeg glemmer å kjøpe paracet, når jeg går til butikken å kjøper alt bortsett fra den skulle egentlig kjøpes! Når jeg kommer på jobb å plutselig kommer på at jeg har glemt matpakka på kjøkkenbenken..

Om jeg hadde 2 paracetter nå….

Fra nettet

 

Jeg tør å være ikke “perfekt”

Alt rundt deg må være perfekt…Du er en kvinne

Sitt sånn.. Spiss  på den måten… hold glasset ikke sånn.. Du er en kvinne

Pass på hvilket ord detter ut av munnen din… Du er en kvinne

Kjøkken benken!… Den må skinne, alltid… Du er en kvinne

Du må ikke bli eldre.. Du må ikke ha rynker… Du er en kvinne

Du må alltid prioritere familien din før deg… Du er en kvinne

…… Dette er en veldig langt liste, selv om mange mener at nei det er ikke sånt lenger.. Det var bare i gamle dager!

Bare ta en liten titt på Instagram og alle de andre sosiale medier… Fult av videoer som viser veien til kvinner hvordan kan de bli perfekt !

Det er mange unge damer som har angst av det.. De allerede har glemt å være seg selv.. Trist

Men ..

Jeg er ikke perfekt.. Jeg tørr å være ikke perfekt…  Samfunnet får ikke lov å gjøre enda mer trangt i hverdagen for meg.

Jeg er ikke perfekt..  Jeg vil nyte livet, ikke bare havne under stress til å se perfekt ut.. Bare fordi kanskje noen komme å dømme meg, jeg bryr meg absolutt ikke om det. Det er mitt liv, jeg har bare en gang å leve..

Når jeg er på jobb, prøver å komme med koselige kommentarer også til de kvinnene som komme innom.. ” Så fint kjole du har, nydelig smak”.. ” Pent smil du har”.. ” Åh, du har plukket en veldig bra bok”… Alt dette med håp at en av de  setningene jeg sier treffer en kvinne som vil høre noe positivt…

Jeg er den kvinnen som gir til seg selv mye respekt, fordi jeg er ikke perfekt!

En kvinne som meg

EN kvinne som meg tørr å gråte når blir det litt tungt i hjerte.. En kvinne som meg tørr å le høyt når noe treffer rett i hjerte..

Jeg viser veldig lett følelsene mine, og er ikke redd for det. Det er en evighet siden sist jeg ble bekymret for at hva de andre tenker om meg.. Jeg er den jeg er..

Kjemper hardt, har godt gjennom mye rare og vanskelige.. Har stått flere ganger i vanskelige situasjoner, livssituasjoner ! Mange ganger har gått helt til grensen av kollaps , men aldri gitt opp, ALDRI!

Nå som enn kvinne som nærmerer seg 50 , har lært meg  en viktig ting. Kunsten til å være IKKE perfekt!

Jeg er ikke redd til å vise min uperfekte side! … Jeg er den jeg er … Med all mine svake sider og sterke sider..

Et år til… og jeg er 50! Med alt jeg har med meg…

 

Dette er absolutt ikke noe reklame!

Dette er ikke er reklame innlegg, Dette er jobben min.. Dette er en viktig del av hverdagen min.. Det var en dag i mai måned da begynte jeg å jobbe her… JA, Mai! Mai, min måned.. Nå har godt flere år av mitt liv, i denne  butikken. Jeg har blitt en del av aksessoarer her..

Om noen spurte meg hva kommer du å bli som voksen?  da jeg var barn, aldri svaret kunne bli sånn : Jeg skal bli en bokselger! .. Men jeg er det, nå!.. En bok selger.. Jeg tror ingen mener at å være en bokselger er en viktig jobb i samfunnet… emmmm.,, Hva er ” Viktig?”

Etter mange år i denne jobben og akkurat i denne butikken, det er mange fjeser som er mer en kunde for meg nå.. Jeg vet nesten ingenting om dem men samtidig vet mye… Måten de smiler, måten de betaler, måten de titter på bøker, måter de ber om hjelp… alt betyr noe, og jeg vet hva det betyr, uten å kjenne dem.

Nye kunder , gamle kunder, jeg kan nå lese dem gjennom boka de plukker til å kjøpe, som skal leses. Alle de som pratene om bøkene , har forvandlet oss fra selger og kjøper til venner. Vi er venner uten å peke på det, uten å tenke på det, uten å vite det..

Noen faste kunder som plutselig kom aldri tilbake og jeg håper at de har det bra…  De kundene som stoler på meg når jeg anbefaler en bok til dem… Venner stoler på hverandre, ikke sant? Kunder som pleide å kjøpe barnebøker men en dag kom innom å spurte etter en ” voksen” bok, og da skjønte jeg at har gått flere år!

Det er rart jeg sitter her og skriver her til å gi dagen farvel, men jeg kommer på at wow, så mange fjeser som jeg har i hodet og jeg kan skrive mye om hver av dem…

Det var en dag i mai da begynte jeg å jobbe her, 14 år! Nå er det maisalget hos oss… Alt handler jo om mai

Continue reading “Dette er absolutt ikke noe reklame!”

Når skolen svikter deg!

May mener skolen har sviktet henne! Dette, mener hun. Alt hun har lært seg om vennskap og samfunnet var faktisk hovedårsaken til å oppleve mobbing og vondt av skolekamerater. Hun mener at hun har hold seg til skole regler hele tiden, har vært snill alltid mot klassekamerater, inkluderende, omsørgsfull og har prøvd å vøre den som oppføre seg på skolen best. Å ha respekt for alle andre… Men akkurat pga alt dette hun har opplevd vondt på skolen, sier hun. 

Hun mener at skolen har ikke sagt til oss at vi skal ikke være de søte første klassingene for alltid. Hun mener at skolen har et mal som funker ikke for alle barn. Hun er ikke glad i skolen rett og slett. ” Jeg vet at jeg trenger ikke å væresnill mot alle” sier hun ” Men det var veldig vondt å lære det” . 

Jeg ser hver morgen ingen glede i hennes fjeset til å gå på skolen. Det gjør vondt å se det, som en mamma. Men jeg snakker med henne nesten hver dag etter skolen at sånn er det med livet, vi må være sterk, modig og tørr å gjøre noe som er kanskje ikke helt riktig. Vi kan ikke gjøre alle rundt oss fornøyde! Men først av alt vi må elske oss selv. 

Hun skriver følelsene sine som dikt, og i et sted sier hun:

” But the only thing

thats true about me,

is a little girl captured,

wanting to be free.”

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top