Jeg hater denne verdenen!

Jeg hater denne verdenen vi, mennesker har bygget opp! Så mye elendighet,  så mye hat, så mye galskap, så mye…  

Israel angrip Iran nå! Jeg klarer ikke å puste… Vi har vannet hele jorda med blod og er ikke nok enda?! 

Og spøken er at, vi betaler skatt her i Norge , og Norge bevæpner Israel med skattepenger og Israel angreper landet som jeg er født i og vokst opp i . TAKK! 

#Israel #Iran

 

Jeg skjelver…

Jeg skjelver…  men Ikke sånn skjelving.. Jeg skjelver inni meg. Det er sjelen min som skjelver. Jeg har en av de verste hodepinene nå! Prøver å si nei til flere Paracett for idag/ikveld… Men klarer ikke å sove med det vonde som jeg har nå. Jeg er kvalm og skjelven av hodepine. Imorgen kl. ni er enda en time for mekling og det er min siste håp, om det blir ikke noe enighet vi må videre til retten! … 

Jeg trenger en dyp søvn i flere timer. Men først jeg må gå å pusse tennene! Det blir smak av blod i munnen, ekkel! Og siden jeg føler meg kvalm av hodepine, blod i munnen gjør meg enda mer kvalm. Da er det ikke noe god følelelse til å ta med til drømmeland. Jentene og jeg kaller søvn for drømmeland. Er ikke det bra? Når vi sier god natt til hverandre  ” kanskje vi ses i drømmeland!” legger vi til. Jeg liker det ! 

Jeg hører på musikk, det er det eneste som jeg klarer å gjøre akkurat nå! 

Dear darkness, dear darknessNow it’s your time to look after us?Cause we kept your clothes, we kept your businessWhen everyone else was having good luck

 

Hvor mye stress tåler vi, da?

Allerede jeg har tatt to paracett, med koffein og er det ikke enda klokka ni engang.. Det kommer å bli en lang dag. Det er ny meklingstime imorgen kl ni. Og om vi kommer ikke til noe enighet vi må gå videre til retten, og dette er akkurat det som jeg håper ikke til å komme å skje på ungenes skyld! Bankkontoen er fortsatt tragisk.. I disse tar jeg en god del ansvaret. disse er konsekvensene av mine tidligere valg. Men sannheten er at stor del av det var ut av min kontroll. Men hva med andre saker som bringer med stress en god mengde av stress?

Etter at Putin angrip Ukraina, husker jeg godt følelsen om å høre om jodd tablettene. Fordi vi skulle være forbered i tilfelle  Putin bestemmer til å trykke på knappen! Atombombeknappen!! Vi foreldre signerte på en samtykke i tilfelle atombombe brukt, ungene våre skal få jodd tabletter! Det var en stygg spøk. En i en situasjon hva betyr min samtykke?! Jeg husker at på skjemaet sto at de som er over 40 ( eller noe sånn) trenger ikke jodd tabletter. Men ikke fordi de tåler det, bare fordi de er ikke vært å satse på!  …

Alt blir det enda mer komplisert når du er fra midtøsten. Selv om du bor ikke der lenger! Der skjer mye som resten av verden kan ikke føle. Det som er nyhet for resten av verden er midtøstneres liv, hverdag! De som styrer Iran er de verste som kan forestilles, men han Natanyahu er ikke en bedre leder enn de. Men vestlige ledere spiller et sytten spill i midtøsten, derfor når 13000 barn bli drept i Gaza han , Jonas Gahr Støre late som INGENTING! Og han blir ikke “Depply worrid” Og ikke noe “condems” etter over seks måneder av draps av barn. Men tar ikke mer enn noen få timer etter at Iran har sendt raketter til Israel ( Angrep) han blir depply worrid! Jeg bli kvalm av det virkelig kvalm!

 

 

Enda en bokdag er over

Bok… Bøker… bla gjennom.. lukten av papir… Det er aldri samme opplevelse når du leser ebøker og sånn  og når du har boka fysisk i hånda.. Når du blar gjennom, hver eneste side har egen lyd..  Det er en type avhengighet med lukten av papir?… Når jeg åpner en ny bok til å lese lukter jeg på den. Suger inni meg boka først og etterpå begynner jeg å lese… Magisk!…  Du leser ikke en bok bare med øyner, med Fingrene, med nesa, med ørene… Det er rett og slett avhengighet, men en deiligen !

Jeg skal starte med ” Av måneskinn gror det ingenting”. Allerede jeg føler empati med dama som er på forsiden. Har ikke åpnet boka enda. Jeg kan se bare beinene av dama og hennes høyre hånd mens holder en røyk, grafisk tegning den er, men dette er nok for meg til å bli sikkert at jeg vil gå nærmere til henne…

Jeg er klar til å drukne i enda en bok…

 

 

 

Aldri har vært hos frisør!

Det høres veldig kjedelig ut, men det er jo helt sant! Siden jeg flyttet til Norge 2009, har aldri vært hos frisør. Ikke fordi jeg er mot det eller jeg vil ikke det, faktisk jeg hadde hatt lyst på det. Men hver gang jeg hadde tenkt at det er tiden å ta turen til frisøren var det alltid noe som jeg burde prioritere økonomiskmessig ! Alltid! Derfor jeg begynte å rydde i håret litt og litt hjemme rett foran speilet på badet. Nå det har blitt en hell vanlig rutine for meg. Deler håret i to, børster håret og KLIPP ! Det er ikke den perfekte hårstylen som en kan ha. Men dette er meg, enkelt og greit! Og idag var frisørtime igjen. Hele prosessen tok ikke mer enn fem minutter av dagen min. Klar til seint vakt idag.. Haha!

#Hairstyle

 

 

Tikk Takk!

Jeg er fult av følelser, men samtidig føler ingenting… Vi lever i et galskap som heter verden, heter menneskeheten! WHAT? Menneske?! Vi har kommer så lang i historien og fortsatt den eneste som telles er blod og penger selvfølgelig!

Jeg selv har 643 problemer til å tenke på! Økonomi, skilsmisse, barn, OCD, jobb og … . Men jeg kan ikke stoppe å tenke på alt som skjer rundt i verden. To dager har jeg lest så mye om Israel og Iran at jeg føler meg kvalm, av sinne! Hvordan klarte vi å bygge en så stygg verden?!

31 dager igjen til jeg blir 49 år… 49 år! Og fortsatt mange drømmer, nesten alt for mange drømmer… Men det er en ting jeg er veldig sikkert på, livet er nå, akkurat nå. Alle har rett til å leve sitt liv, og jeg og.. Men for meg det har ikke vert så lett, faktisk helt i det motsatte, veldig vanskelig..

Tiden ventet ikke på meg, og håret mitt heller ikke stoppet av å bli til grått…

Tikk tikk… Tiden ranet kroppen min… Jeg var ikke vakker lenger… 

Drømmer ble begravet i dypet av min sjel…den ene etter den andre… stille og stille.. 

Det kom ingen vind i håret mitt…

Hendene mine var ikke lenger unge da jeg skrev…

En natt akkurat mellom søvn og våkenhet, Jeg ble til sommerfugl 

Jeg fløy… Vingene mine litt hvit og litt gul… 

 

Når skolen svikter deg!

May mener skolen har sviktet henne! Dette, mener hun. Alt hun har lært seg om vennskap og samfunnet var faktisk hovedårsaken til å oppleve mobbing og vondt av skolekamerater. Hun mener at hun har hold seg til skole regler hele tiden, har vært snill alltid mot klassekamerater, inkluderende, omsørgsfull og har prøvd å vøre den som oppføre seg på skolen best. Å ha respekt for alle andre… Men akkurat pga alt dette hun har opplevd vondt på skolen, sier hun. 

Hun mener at skolen har ikke sagt til oss at vi skal ikke være de søte første klassingene for alltid. Hun mener at skolen har et mal som funker ikke for alle barn. Hun er ikke glad i skolen rett og slett. ” Jeg vet at jeg trenger ikke å væresnill mot alle” sier hun ” Men det var veldig vondt å lære det” . 

Jeg ser hver morgen ingen glede i hennes fjeset til å gå på skolen. Det gjør vondt å se det, som en mamma. Men jeg snakker med henne nesten hver dag etter skolen at sånn er det med livet, vi må være sterk, modig og tørr å gjøre noe som er kanskje ikke helt riktig. Vi kan ikke gjøre alle rundt oss fornøyde! Men først av alt vi må elske oss selv. 

Hun skriver følelsene sine som dikt, og i et sted sier hun:

” But the only thing

thats true about me,

is a little girl captured,

wanting to be free.”

Et døgn fult av stress!

Det er ikke lett å være fra Midtøsten, overhodet ikke! Spiller ingen rolle hvor vi bor, #Midtøsten følger oss. Det er over 14 år som jeg bor her i Norge. Utrolig glad i her, men hele familien er i Iran. Mamma, pappa og søsken. Ila #Kvinnelivfrihet bevegelsen, hver eneste dag var det en ordentlig tortur for meg. Kunne ikke snakke med familien, viste at søstrene mine er aktive. Det kunne å skje noe grusomt til dem hver eneste øyeblikk.

Og nå! den brutale islamiske regime i Iran angriper #Israel. Hele SoME er snakk om krig mellom #Iran og Israel. Klarer ikke å puste, hele natta prøver å følge nyhetene. Prøver å snakke om familien min i Iran og forstå hvordan er stemningen der. Fortsatt husker godt 8 års krig mellom Iran og Irak. Selv om jeg var veldig liten, men all frykten sitter innerst inni meg. Jeg vet at hva innebærer ordet KRIG! Jeg husker fortsatt lyden av en bombe! Frykten av miste!

Men jeg synes Netanyahu er like ille som han grusomme som styrer Iran. Bare forskjellen er at Vesten har felles interesser med Israel.

En Iransk dikter, Sohrab Sepehri sier : Plant trees in place of politicians to clear the air! Så sant!

Mennesker har kommet så langt helt til 2024, men fortsatt det er onden som styrer verden! Ellers verden burde smelte av skam etter det som skjer med barn i #Gaza!

Jeg tenker på en cartoon av #charliehebdo

 

 

 

Dødens prosess!

Vi blir født til å delta i en prosess som heter døden, sånn tenker jeg! Har ikke tro på noe liv etter døden. Alt er her og nå. Hva er vitsen med livet, da? tenker jeg. Vi forbereder oss hele tida til det som kaller vi DØDEN, gjennom sorg, gjennom savn, gjennom mislykke … Livet er basert på døden. Vi hele tiden driver å møte opp døden. Så mye sår bærer vi gjennom vårt liv. Liv? Men hva er livet? Livet er alt som vi føler, synes jeg. Det er ikke noe annet enn følelser.

Vet ikke, men kanskje det er ikke så uvanlig å tenke på døden på min alder, men i det siste jeg tenke på det veldig mye. Jo mer graver jeg  i døden, jo mer blir jeg fult av livet… rart! Jeg vet ikke når er min tur, men jeg vil kjempe for livet, et liv fult av følelser.

Borte men ikke glemt!

Det er jo helt sant… virkelig sånt! ” Borte men ikke glemt!” .. Vonde opplevelser blir aldri glemt.. De er der for alltid. Selv om du har tatt veien videre, selv om du tenker ikke på dem lenger… men kroppen din har ikke glemt dem, de lever i hver eneste celle .. Du blir bare vant til å leve videre med sårene… Du har ikke glemt dem, arrene er der for alltid, men de har blitt en del av deg, derfor du ser ikke dem lenger..

Om jeg kunne å gi bort sårene mine, hva var det igjen av meg? Sårene har gjort meg til den jeg er idag.. Om jeg gir dem bort, er jeg fortsatt den som jeg er nå? … Rare tanker som svever i hodet.. Sårene har gjort oss til den vi er idag, vi kan ikke glemme dem…

Kanskje jeg er bare veldig trøtt.. Kanskje jeg sover og alle de tankene er en del av drøm/mareritt? … hvem vet?!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top