Noen dager er faktisk to dager!

Allerede en del er dagen over. Middagen er klar å klokka er ikke mer enn 09.00 ! Jeg har ikke tid til å lage mat etterpå idag derfor burde jeg være sikkert at jentene har ordentlig middag. Men Det blir en veldig lang dag for meg.. Jeg skal gå hjemmefra om halv time og jeg er ikke hjemme før etter de har lagt seg! Denne onsdagen er litt annerledels enn alle våre onsdager. Vanligvis jobber jeg til fire og rett etter det jeg blir med dem på kulturskole , og vi er hjemme ca halv sju på kvelden. Men idag de må klare det meste selv. Jeg har mye annet for akkurat idag. Jeg skulle ønske hadde mulighet å se dem ihvertfall med videochatt, men det går ikke. Jeg har verdens beste jenter, men jeg er mamma kan ikke late som at jeg er ikke bekymret!

Det er snart maisalget i bokbransjen og hodet mitt er fult av titler som må plukkes. Jeg liker jobben min. Bøkene er akkurat som mennesker. Du blir kjent med noen av dem, venner med noen, kanskje spesiell forhold til noen få av dem. Du liker ikke første inntrykket av noen. Du tenker den var fint men ikke noe for meg om noen av dem.. Jeg elsker bokverden, selv om noen dager jeg blir fysisk sliten. Nå er det snart 14 år som jeg har jobbet her, akkurat i denne butikken.. 14 år… en unik reise….

Men idag blir det en veldig lang dag, jeg gleder meg når jeg kommer hjem!

 

Det som jeg føler, akkurat NÅ!

Seint vakt til en bokelsker i bokhandel i selveste verdens bokdag er over.. Når jeg er hjemme, jente er allerede i drømmeland.. Fra May sin Ipad hører jeg lofi musikk. Hun liker å høre på sånn når hun sover. Kysser dem i panna. De puster rolig i en dyp søvn…. Jeg har hatt med meg det ekle marerittet hele dagen idag. Og det beste jeg kunne se akkurat nå var May og Mah i seng. Jeg slår av May sin ipad. Jeg ser på dem litt til… Går å skifte klær og vaske hender og fjeset. Føler meg mye bedre. Jeg går tilbake til jentene, kysser dem i panna igjen… Hører at de puster rolig.. Så heldig jeg er.. Jeg har verdens beste jenter.. Vi er team M (Mamma, May, Mah).. Team M, klarer alt!

Da var det vår dag, bokelskere!

i dag er verdens bok dag. Idag er markert av FN for å minne hvilken rolle spiller bøker i samfunnet! Og selvfølgelig til å støtte opphavsrett!

Men idag er også en dag for alle de som elsker bøker. Så lenge jeg husker, jeg har vært enten bokleser eller bokselger men alltid en bokelsker!

Jeg elsker lukten av en ny bok, jeg elsker lyden av papiret når jeg blar til neste side. Jeg drukner veldig lett i en god bok. En god bok sluker meg i seg sånn at jeg glemmer det meste, særlig vonde..

Ja, idag har vi en god grunn til å snakke enda mer om bøker 😊📚

 

Jeg mangler 4600 kroner!

çJeg må betale husleie første i hver måned. Jeg mangler fire tusen og seks hundre norske kroner til neste betaling! DVS 392 EURO eller 418 dollar 🥲†
Jeg blir inni mellom frustrert av de spare tipsene! Jeg kjører nesten ingenting til meg selv, bortsett fra nødvendige. Jente tar veldig mye hensyn til vår økonomi. Men de er jo barn, kan ikke høre bare “NEI, det kan vi ikke!” .. Det er mye som andre barn har og mine ber ikke om det, selv om det er en del de ønsker! 

Jeg har akkurat en uke på meg til å fikse hele husleien… emm.. 10 kroner fra her og 10 kroner fra der…  7 dager er ikke særlig lenge, men samtidig er lenge 🤦🏽‍♀️

Ok…  Ikke nytt for meg!

 

Jævla mareritt!

Jeg tar  sikkert med meg mye fra dagene mine til og i  søvnen. Stress, bekymringene mine, dumme tanker…. Jeg kan ikke la dem til side før jeg sover! ikveld la meg ganske tidlig siden hadde alt for lite søvn fra før.. Men…

Verste med mareritt er at man veet ikke det er bare et mareritt før man våkner opp av det!… Vi tre er i et stort hus med mange trapper.. Veldig stort men ganske tomt.. Kan huske noen skaper og kanskje tepper men ikke noe mer.. Mye rare lyder vi hører.. Det er ikke mørkt, men ikke lyst heller.. Jentene virker ikke skremt, men jeg føler meg skremt .. Men jeg prøver å skjule det! Jeg kan godt høre hjerteslagene mine, men det som er veldig rart før meg jentene er helt rolige. Noen kommer inn, jeg ser ikke fjesene, DE DREPER MAY OG MAH !!! Rett foran øyne mine! Jeg skriker… Jeg gråter… Jeg skriker… Jeg har blitt til stein, kan ikke bevege meg , jeg skriker men… kan ikke bevege meg!.. Jeg skriker!… Og våkner jeg… Jeg har gråt på ekte, puta mi har en del av tårene mine på seg! Jeg går til jentene, de sover i hver sin seng… puster rolig…Og…Jeg knuser.. Sitter på gulvet og gråter… Jeg er ganske usikkert hvorfor jeg gråter, men det meste for at nå jeg er sikkert at det var bare et mareritt! Jeg gråter i noen minutter , men helt stille, vil ikke våkne dem!..

Nå sitter jeg på sofa, jeg gråter ikke nå lenger men tårene fortsatt tryller ned.. Sjekker klokka, Det er 03:37! Jævla 3 !! Armene mine er ganske nummen, det gjør vondt å bevege dem.. Jeg prøver å sove igjen… Men … Gråter igjen!

Nå de har dratt på skolen, jeg fulgte dem på skolen.. Men Marerittet marsjer i hodet mitt. Kan ikke å stoppe å tenke på det! Armene er fortsatt nummen. Og snart jeg må gå på jobb.. Med de vonde, dumme armene!

Fra nettet

Er det lov å være sliten?!

Lite søvn… Mye tanker

Tankene som marsjerer i hodet.. Lar ikke meg i fred.. Jeg vil ha bare mer ro og trygghet for ungene og meg.. Vil ikke ha noe kjempe stor eller rar.. Bare litt bedre hverdager og mindre stress.. Jeg gjør min beste , men ser ikke at det er nok.. Jobber hardt, prøver hardt …Men ser ikke at jeg går noe særlig fremover… Kan ikke slette hele fortiden og nullstille alt, nei det går ikke. Jeg vil ikke heller det! Det som jeg er nå, er alt som jeg har vært bort i. Om jeg sletter det, da er jeg ikke den jeg er nå! Rare følelser.. Alt for mange tanker og fortsatt levende drømmer… Jeg har ikke gitt opp om mine drømmer, selv om jeg har blitt eldre… Men drømmene mine er fortsatt levende inni meg… Det er derfor jeg fortsatt klarer å kjempe for livet… Levende drømmer…

Et menneske er kombinasjon er minner og drømmer… Må ikke slette noen av dem… ellers da er vi ikke menneske… Kanskje noe spesiell, men ikke menneske!

Jeg har vært våken siden kl- 05:00 og jeg fikk ikke sove kvelden før, heller… 

2015

Da er det nytt eventyr som starter..

Klokka er 07:06 og jeg sitter her. Gleder meg til alt som starter idag. Opplæring på sykehjem. Absolutt ingen plan til å slutte på Norli. Jeg har en spesiell kobling med der som jeg har jobbet i flere år. Men jeg trenger å utfordre meg. Ja! Selvfølgelig økonomi er også har MYE å si.. Men jeg er flink med folk, med mennesker og eldre folk særlig. Derfor tror at jeg passer veldig bra inn i et sykehjem. Og jeg er veldig god til å passe på andres hemmeligheter. Et kvarter igjen og dagen starter.

Etter den grusomme opplevelsen trenger jeg en god start på min mandag. Detter blir det bra, føler jeg.

Dette var en ren tortur..

Føler meg ganske sliten. Hodepine er på plass!… Jentene er ikke hos meg denne helgen. Jeg går til å legge meg… Da begynner det!

Naboen som bor en etasje ned har party! Jeg tenker Okei ” Det er jo lørdag”.. Det blir umulig å sove. Jeg er ikke istand to å gjøre noe særlig til å ta vekk fokuset fra den grusomme støyen som kommer fra nabo leiligheten! Heldigvis Sherlock Holmes er tilbake på Netflix. Det eneste som jeg kan se på om og om igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger har jeg sett på, men like spennende hver gang! ” A Study in pink”… Jeg koser meg og begynner å glemme det som foregår hos naboen. Mot slutten av episoden øynene blir tunge og jeg sover! Men etter maks et kvarter jeg våkner igjen.  Hele gulvet rister og en grusom musikk slår i hodet. Nå blir det mye verre med hodepine og kl er ikke enda 12 på midnatt. ” Hold ut, dette kanskje varer bare en time til, maks en og halv” tenker jeg! Men jeg tar åpenbart feil!! Jeg sitter på sofaen i mørket og presser på panna så hardt som jeg klarer! Klokka er snart tre.. ” Jeg må gjøre noe!” Tenker jeg. Jeg går ut av leiligheten mot deres dør, men på en eller annen grunn tør jeg ikke å banke på døra. Jeg har aldri vært i sånn situasjon og vet ikke hva er riktig å gjøre!

Gulvet, senga og sofa rister! Jeg føler meg frustrert og samtidig oppgitt! Siden ingen av de andre naboene reagerer jeg blir veldig usikker at har jeg å lov til å gjøre noe? .. 04:38, Jeg ringer politiet! Politiet mener at jeg kan gå å banke på døra å si ifra. Takk, sier jeg. Jeg går og ringer på ringeklokkea tre ganger, ca 5 minutter mellom hver gang. Ingen reaksjon, Ingenting!! Enten musikken er så høyt at de hører ikke, eller de vil ikke! Det begynner å bli lys ute! Jeg gir opp, ferdig! Halv seks begynner å bli rolig. Musikken forsvinner. Men det hjelper ikke nå. Jeg har hatt en grusom mareritt hele natta med åpne øyner! Nå er det søndagen er også ødelagt siden jeg hadde en sånn natt!

Hei Nabo, du har rett til å ha det gøy.. Du har rett til å feste… Men du har plikt til å ta hensyn til dine naboer!

Fant på nettet

Kroppen sier mye ….

Du har vondt.. Du sliter.. Flere runder hos legen.. Undersøkelser og utredninger… MR og CT og sånn…. Men de finner ingenting.. Du er er helt frisk, sier de… Men det stemmer ikke, fordi du har vondt.. Virkelig vondt..

Du har mye vondt, fordi kroppen vil si deg noe… Kroppen vil si at du har det ikke bra… Kroppen gjenspeiler det du føler og det er vondt…. Beina nekter å bære deg, fordi det du bærer er tungt!… Øynene dine svir… Du har masse knuste glass i øyne… Svir.. og svir… Øynene vil nekte å se det du er redd for… Fingrene sammenkrøllet, det gjør vondt når du prøver å ta på fine ting… Det er fordi fingene er redd av stikkene som har gjemmet seg inni kronbladene….Du har lyst til å åpne armene så bredt som mulig… Men de er så stive at det gjør veldig vondt å strekker dem.. Skuldrene har båret mye… faktisk alt for mye… Og derfor armene har blitt stivere og stivere til å klare å bære … Magen er nesten alltid kvalm… Føles at du må kaste opp i hvert øyeblikk… Kanskje fordi du har svelget mye vondt… Hver gang du var lei… Hver gang du var sint… Du burde svelge den ned, som en stein! … Nå er magen full av steiner…. 

Sånn er med kroppen… Du er frisk men du har vondt, veldig vondt………..

Fant på nettet

 

 

For en ekkel dag!

Jeg sov veldig dårlig kvelden. Hadde hodepine før å legge meg, “våkna” med nyheten om at Israel angrep Iran! WOW! Så koselig start på dagen.. Det var akkurat sånn at små eksplosjoner i hodet.. Jeg burde gå til mekling. Hadde ikke lyst på frokost og ganske kvalm. da starta dagen med bare en kopp kaffe..

Meklingen ble det akkurat en mareritt.. Ingen utvei. Jeg klarte ikke å holde inn tårene od trylla ned da jeg var der og det gjør meg forbanna sint på meg selv. Det er veldig skuffende når jeg klarer ikke å holde inn tårene. Det er ikke gråt, men det er en type reaksjon, en teit reaksjon! Ser sånn ut at neste steg er retten og om jeg skjønte det riktig jeg må regne med ca et år! Klarer jeg dette? Holder jeg ut? 

Jeg er så sint på de dumme tårene.. de aldri tar hensyn av meg. De vil vise meg at jeg er svak, Når jeg er sint, øynene begynner å bli veldig varme, svir … og akkurat der, tårene bestemmer til å vise seg! 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top