Hjernen, drømmen og jobben !

Om halv time jeg må på jobb, Men akkurat nå er jeg tungt som stein. Har lyst å sitte bare ved vindu å titte ute og ingenting mer.. Absolutt ingenting..

Jeg vil bare sitte og tenke.. Ikke på alt vonde jeg bærer. Tvert imot, jeg har lyst til å ta tankene mine bort fra vonde ting til de som jeg har veldig lyst til å tenke på.. Jeg vil sitte her og gjøre ingenting bortsett fra å tenke.. Kanskje DRØMME er riktige ordet. Jeg føler at jeg sitter fast i sofaen, jeg må stå opp igjen, har ikke valg, må på jobb.. Vinduer er halv åpen, kan høre livet der ute. Hjernen vil ha sunne mat, drømmer.. Ikke bare slitsomme tanker, ikke stress, ikke regninger, ikke alt for tunge minner, BARE drømmer..  Drømmer er alt hjernen klarer å bygge, nesten fra ingenting.. Hjernen dør når den blir tomt av drømmer..  Man blir aldri gammel så lenge hjernen klarer å prudosere drømmer..

Åh! Jeg må på jobb, liker jobben min uten tvil, men akkurat nå, akkurat i dag jeg har lyst til å gjøre ingenting!

Jeg var helt sikker på det!

Jeg er hjemme… er hjemme med sterk hodepine.. Dette er ikke nytt.. Absolutt ikke en ny situasjon.. Men..

Jeg har ikke noe paracet hjemme.. Dette er veldig rart, på vei hjem da jeg satt meg i bussen, jeg var sikkert på at jeg har en uåpent pakke med paracet hjemme.. Jeg bare sa til meg selv: hold ut du er snart hjemme og det skal hjelpe med to paracetter… Nesten hele veien til hjem… Hjem til paracet! Men det ser sånn ut at jeg har tatt feil,  jeg finner ikke paracet noe sted.. Jeg må bare skrive litt til fokuset bort av hodepine..  Men dette er ikke lett, jeg føler meg allerede kvalm av det. Den bli sterkere..  Det begynner å bli vanskelig å se! Hodepine kjører på… Jeg har en veldig lang dag imorgen, trenger en god hvil ikveld, men..

Jeg blir frustrert av meg selv når jeg glemmer sånne ting.. Når jeg glemmer å kjøpe paracet, når jeg går til butikken å kjøper alt bortsett fra den skulle egentlig kjøpes! Når jeg kommer på jobb å plutselig kommer på at jeg har glemt matpakka på kjøkkenbenken..

Om jeg hadde 2 paracetter nå….

Fra nettet

 

Jeg tør å være ikke “perfekt”

Alt rundt deg må være perfekt…Du er en kvinne

Sitt sånn.. Spiss  på den måten… hold glasset ikke sånn.. Du er en kvinne

Pass på hvilket ord detter ut av munnen din… Du er en kvinne

Kjøkken benken!… Den må skinne, alltid… Du er en kvinne

Du må ikke bli eldre.. Du må ikke ha rynker… Du er en kvinne

Du må alltid prioritere familien din før deg… Du er en kvinne

…… Dette er en veldig langt liste, selv om mange mener at nei det er ikke sånt lenger.. Det var bare i gamle dager!

Bare ta en liten titt på Instagram og alle de andre sosiale medier… Fult av videoer som viser veien til kvinner hvordan kan de bli perfekt !

Det er mange unge damer som har angst av det.. De allerede har glemt å være seg selv.. Trist

Men ..

Jeg er ikke perfekt.. Jeg tørr å være ikke perfekt…  Samfunnet får ikke lov å gjøre enda mer trangt i hverdagen for meg.

Jeg er ikke perfekt..  Jeg vil nyte livet, ikke bare havne under stress til å se perfekt ut.. Bare fordi kanskje noen komme å dømme meg, jeg bryr meg absolutt ikke om det. Det er mitt liv, jeg har bare en gang å leve..

Når jeg er på jobb, prøver å komme med koselige kommentarer også til de kvinnene som komme innom.. ” Så fint kjole du har, nydelig smak”.. ” Pent smil du har”.. ” Åh, du har plukket en veldig bra bok”… Alt dette med håp at en av de  setningene jeg sier treffer en kvinne som vil høre noe positivt…

Jeg er den kvinnen som gir til seg selv mye respekt, fordi jeg er ikke perfekt!

En kvinne som meg

EN kvinne som meg tørr å gråte når blir det litt tungt i hjerte.. En kvinne som meg tørr å le høyt når noe treffer rett i hjerte..

Jeg viser veldig lett følelsene mine, og er ikke redd for det. Det er en evighet siden sist jeg ble bekymret for at hva de andre tenker om meg.. Jeg er den jeg er..

Kjemper hardt, har godt gjennom mye rare og vanskelige.. Har stått flere ganger i vanskelige situasjoner, livssituasjoner ! Mange ganger har gått helt til grensen av kollaps , men aldri gitt opp, ALDRI!

Nå som enn kvinne som nærmerer seg 50 , har lært meg  en viktig ting. Kunsten til å være IKKE perfekt!

Jeg er ikke redd til å vise min uperfekte side! … Jeg er den jeg er … Med all mine svake sider og sterke sider..

Et år til… og jeg er 50! Med alt jeg har med meg…

 

Dette er absolutt ikke noe reklame!

Dette er ikke er reklame innlegg, Dette er jobben min.. Dette er en viktig del av hverdagen min.. Det var en dag i mai måned da begynte jeg å jobbe her… JA, Mai! Mai, min måned.. Nå har godt flere år av mitt liv, i denne  butikken. Jeg har blitt en del av aksessoarer her..

Om noen spurte meg hva kommer du å bli som voksen?  da jeg var barn, aldri svaret kunne bli sånn : Jeg skal bli en bokselger! .. Men jeg er det, nå!.. En bok selger.. Jeg tror ingen mener at å være en bokselger er en viktig jobb i samfunnet… emmmm.,, Hva er ” Viktig?”

Etter mange år i denne jobben og akkurat i denne butikken, det er mange fjeser som er mer en kunde for meg nå.. Jeg vet nesten ingenting om dem men samtidig vet mye… Måten de smiler, måten de betaler, måten de titter på bøker, måter de ber om hjelp… alt betyr noe, og jeg vet hva det betyr, uten å kjenne dem.

Nye kunder , gamle kunder, jeg kan nå lese dem gjennom boka de plukker til å kjøpe, som skal leses. Alle de som pratene om bøkene , har forvandlet oss fra selger og kjøper til venner. Vi er venner uten å peke på det, uten å tenke på det, uten å vite det..

Noen faste kunder som plutselig kom aldri tilbake og jeg håper at de har det bra…  De kundene som stoler på meg når jeg anbefaler en bok til dem… Venner stoler på hverandre, ikke sant? Kunder som pleide å kjøpe barnebøker men en dag kom innom å spurte etter en ” voksen” bok, og da skjønte jeg at har gått flere år!

Det er rart jeg sitter her og skriver her til å gi dagen farvel, men jeg kommer på at wow, så mange fjeser som jeg har i hodet og jeg kan skrive mye om hver av dem…

Det var en dag i mai da begynte jeg å jobbe her, 14 år! Nå er det maisalget hos oss… Alt handler jo om mai

Continue reading “Dette er absolutt ikke noe reklame!”

Mai er uten tvil min måned!

Det er å bare blomstre igjen…Det er å få liv i årene igjen…

Jeg strekker armene.. så bredd som jeg klarer… Nå er det mai igjen..

I mai fyller jeg år.. Kaller vi det bursdagsfeiring?

I år er alt annerledes.. Jeg har start hele livet fra null igjen, eller kanskje under null!

Jeg er ikke ung lenger… rynker tar over meg…  vondt sitter fast i halsen min og jeg svelger livet vanskelig…

Men…

Jeg fortsatt vil leve…

Før den siste pusten fryser..

før hjerte tar siste slag…

Jeg lukker øynene og åpner armene Og puster inn alt lukten av mai…

Jeg vil leve… Jeg vil leve livet…

 

 

Arbeidernes dag og godteri!

Jeg var på jobb (Tirsdagen)… Mye å gjøre, til og med litt stress til å bli helt klar for torsdag. Plutselig jentene dukker opp på jobb. Jeg får en god klem å gir meg masse energi igjen.

Mamma imorgen vi er fri fra skolen, det er arbeidernes dag. Blir jeg informert for!

  • Ja, ikke sant? sier jeg
  • Er det noe spesiell vi skal gjøre imorgen.
  • Ikke denne gangen, jeg har skikkelig behov til å være hjemme
  • Men vi vil gjøre imorgen til en spesiell dag til deg, mamma. Du er arbeider, du også. Du fortjener oppmerksomhet… Jeg blir rørt og sier: “Åh, tusen takk. Alt jeg trenger er dere to”
  • Men mamma vi vil det, sier de, bestemt.

Jeg smiler og de tolker det som en JA.

  • Mamma?
  • JA?
  • Kan vi “Låne” litt penger av deg?
  • Til?
  • Vi vil at du koser deg imorgen
  • Ok, men…
  • Værsåsnill mamma

De for det som jeg har i kontant i lommeboka,  ( 78 kroner).. Etter at de fikk pengene, ” Vi skal kjøpe litt godteri til deg, mamma”  forklarer de!

Og da ble det sånn at jeg koste meg med min fri dag, siden to vakre jente koste seg med godteri og sånn!

Gratulerer med #arbeidenesdag !

 

 

Jeg er flere enn bare enn person!

Jeg er en som bor her i Norge, som har bygget opp et helt nytt liv her i Norge. Jeg er den personen som har fått gode folk, de beste, som venner uten å ha felles barndom opplevelser.. Venner som har dem i mitt hjerte nå og skal bli der..

Jeg er også en annen person som har bod i et annet land. Til og med født der. Verden beste mamma og pappa som er fortsatt der og søstre. De som har vært i mitt hjerte og skal bli..

Jeg er en person som bor her. Snakker norsk, leser norsk , tenker norsk og til og med drømmer på norsk…

Men jeg er også en annen person. En person som har minner på annet språk..

En person som vil lære nye ting på norsk

men også en annen person som skriver minner på annet språk..

Men også jeg er en tredje person… En som klarer å stå med litt avstand å se på de to andre… En person som vet at enten minner eller drømmer, må leve og ikke bare puste!

En person som vil leve livet!

Da er det bare jeg og meg selv igjen!

Det har vært en lang dag som vanlig.. Jentene er i drømmeland. Jeg sitter her på sofaen og  har strukket bena på sofaen med laptop-en på fanget. Har litt å gjøre, men hjernen henger ikke helt med. Hodepine er på plass , men også litt andre slitsomme tanker. Jeg bøyer ankene utover, så mye som mulig. Det gjør vondt, men en sånn vond som man liker. Etter en liten stund trekker dem tilbake, helt innover. Nå vondt flytter seg bak legget. det er mange tråder der som blir strekket, mye mer enn deres tålmodighet. Men jeg bryr meg ikke, jeg liker det. Og bøyer jeg anklene utover igjen. Og vondt flytter seg tilbake.

Det er mye annet som betyr livet, som heter livet. Men dette er også livet. En sliten kropp og bein som slapper litt av etter en lang dag og arbeidsdag. Er ikke det livet? Sitte på en sofa, og prøver å suge inn ro  ? ro i hele kroppen… Ro i hver celle .. Akkurat som en svamp trekker i seg vannet, kroppen er også klar til å trekke i seg ro.. Kanskje RO er ikke den luxury -e delen av livet, men rett og slett er LIVET! ..

Å gi opp? Jeg har ikke lært meg det!

Nå er det uke 17 offisielt over, eller mindre enn 2 timer igjen. Jeg prøver å tenke hvor ble det en hel uke? Kan faktisk ikke huske mye. Jeg husker at jeg var hele tiden på farta. Hele tiden hadde stress at jeg burde rekke det og det.  Men… Jeg drømmer om i et liv, som jeg endelig sitter i ro og skriver ned det jeg vil. Kanskje en bok, boken som alltid har levd i meg, til og med bøkene kanskje! Mange av oss har en hel bok i hjerte som er verdt å bli lest, men de fleste av oss får ikke sjansen til å bli lest, dessverre. Jeg er “Nesten” stolt av meg selv, fordi jeg aldri ga opp, aldri! i det verste , vanskeligste, ga jeg ikke opp! Jeg viser mine følelser veldig lett. Gråter, ler… Har blitt såret, det gjorde vondt… og såret og vondt… og igjen… såret og vondt… arr etter arr har jeg spart i hjerte… Men aldri ga opp, aldri! Det er det jeg ønsker å lære jentene mine : Det er ikke lov å gi opp! Det er ikke lov å stoppe å kjempe for det rette , for drømmene våre…Jeg har hatt alltid store drømmer… Jeg har fortsatt store drømmer… Jeg er langt unna av mine drømmer… Men jeg gir ikke opp! Jeg har en tragisk økonomi, jeg har mye komplikasjoner med mitt tidligere liv… Jeg er under stor press, sliter mye… Men jeg har ikke lært meg å gi opp!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top