Jeg tar sikkert med meg mye fra dagene mine til og i søvnen. Stress, bekymringene mine, dumme tanker…. Jeg kan ikke la dem til side før jeg sover! ikveld la meg ganske tidlig siden hadde alt for lite søvn fra før.. Men…
Verste med mareritt er at man veet ikke det er bare et mareritt før man våkner opp av det!… Vi tre er i et stort hus med mange trapper.. Veldig stort men ganske tomt.. Kan huske noen skaper og kanskje tepper men ikke noe mer.. Mye rare lyder vi hører.. Det er ikke mørkt, men ikke lyst heller.. Jentene virker ikke skremt, men jeg føler meg skremt .. Men jeg prøver å skjule det! Jeg kan godt høre hjerteslagene mine, men det som er veldig rart før meg jentene er helt rolige. Noen kommer inn, jeg ser ikke fjesene, DE DREPER MAY OG MAH !!! Rett foran øyne mine! Jeg skriker… Jeg gråter… Jeg skriker… Jeg har blitt til stein, kan ikke bevege meg , jeg skriker men… kan ikke bevege meg!.. Jeg skriker!… Og våkner jeg… Jeg har gråt på ekte, puta mi har en del av tårene mine på seg! Jeg går til jentene, de sover i hver sin seng… puster rolig…Og…Jeg knuser.. Sitter på gulvet og gråter… Jeg er ganske usikkert hvorfor jeg gråter, men det meste for at nå jeg er sikkert at det var bare et mareritt! Jeg gråter i noen minutter , men helt stille, vil ikke våkne dem!..
Nå sitter jeg på sofa, jeg gråter ikke nå lenger men tårene fortsatt tryller ned.. Sjekker klokka, Det er 03:37! Jævla 3 !! Armene mine er ganske nummen, det gjør vondt å bevege dem.. Jeg prøver å sove igjen… Men … Gråter igjen!
Nå de har dratt på skolen, jeg fulgte dem på skolen.. Men Marerittet marsjer i hodet mitt. Kan ikke å stoppe å tenke på det! Armene er fortsatt nummen. Og snart jeg må gå på jobb.. Med de vonde, dumme armene!
