Jeg er fult av følelser, men samtidig føler ingenting… Vi lever i et galskap som heter verden, heter menneskeheten! WHAT? Menneske?! Vi har kommer så lang i historien og fortsatt den eneste som telles er blod og penger selvfølgelig!
Jeg selv har 643 problemer til å tenke på! Økonomi, skilsmisse, barn, OCD, jobb og … . Men jeg kan ikke stoppe å tenke på alt som skjer rundt i verden. To dager har jeg lest så mye om Israel og Iran at jeg føler meg kvalm, av sinne! Hvordan klarte vi å bygge en så stygg verden?!
31 dager igjen til jeg blir 49 år… 49 år! Og fortsatt mange drømmer, nesten alt for mange drømmer… Men det er en ting jeg er veldig sikkert på, livet er nå, akkurat nå. Alle har rett til å leve sitt liv, og jeg og.. Men for meg det har ikke vert så lett, faktisk helt i det motsatte, veldig vanskelig..
Tiden ventet ikke på meg, og håret mitt heller ikke stoppet av å bli til grått…
Tikk tikk… Tiden ranet kroppen min… Jeg var ikke vakker lenger…
Drømmer ble begravet i dypet av min sjel…den ene etter den andre… stille og stille..
Det kom ingen vind i håret mitt…
Hendene mine var ikke lenger unge da jeg skrev…
En natt akkurat mellom søvn og våkenhet, Jeg ble til sommerfugl
Jeg fløy… Vingene mine litt hvit og litt gul…
