Holder jeg ut?

Nå endelig har jeg begynt å trene! Ikke fordi jeg bryr meg om muskler, og ikke heller fordi jeg bryr meg om hvordan ser det kroppen ut.. Jeg har tenkt på det flere år. mange mange år og alltid venta jeg til kanskje fra neste måned… Men nå er det tre dager, Jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette med det. Det er absolutt ikke noen trener som bor inni meg, INGEN! Men jeg har bestemt å notere her som en avtale med meg selv at jeg må trene, punktum! 

Jeg har begynt å trene bare på hjernens skyld.. Det er den eneste jeg er opptatt av når det gjelder menneske kropp  og nå jeg kjenner at dette ( trening) burde skje, nå! Faktisk veldig usikker hvordan kan jeg motivere meg selv. Jeg prøver å grave inni meg selv og lete etter en bittelite interesse for trening inni meg, men så lang har jeg ikke funnet noe. Bare jeg sier til meg selv: Hjernen trenger det!

Vet ikke hvordan det bli. Kanskje etter en uke kommer jeg å skrive her : Nei, dette klarte jeg ikke.. Men hvem vet kanskje jeg klarer å holde ut en måned? Men trening er ikke min greie, veldig rart. Faktisk jeg er ganske spent til å se hvor mange dager klarer jeg. Så langt tre dager!

 

 

 

 

 

Å feire 17. mai på en hel annen måte

Idag var det aller første gang som jeg burde jobbe 17. mai på et sykehjem..  Denne gangen 17. mai var veldig annerledes. Og bringe dagen med folka som bor der, er helt noe annet en det vi kjenner som syttende mai. Jeg har prøvd mitt beste..  Har prøvd mitt beste til å gi de som bor der litt mening med livet, men det var ikke lett.  Kan ikke finne riktige ord til å sette på det som jeg har opplevd idag.. Jeg hadde lyst til å klemme en og hver .. Jeg hadde lyst til å si til dem det finnes fortsatt mye å glede seg til… Men.. Nei! Jeg bare prøvde å smile til dem og finne på små prat som kan være litt koselig.. Men det var ikke lett!.. Alle de som havnet der har hatt et liv, et unik historie… 

Vi har bare en gang å leve… Og denne gangen er alt for kort.. Vi har ikke tid til å miste.. 

Jeg er veldig trøtt.. Jeg har ikke tid til å miste…

Jeg tør å være ikke “perfekt”

Alt rundt deg må være perfekt…Du er en kvinne

Sitt sånn.. Spiss  på den måten… hold glasset ikke sånn.. Du er en kvinne

Pass på hvilket ord detter ut av munnen din… Du er en kvinne

Kjøkken benken!… Den må skinne, alltid… Du er en kvinne

Du må ikke bli eldre.. Du må ikke ha rynker… Du er en kvinne

Du må alltid prioritere familien din før deg… Du er en kvinne

…… Dette er en veldig langt liste, selv om mange mener at nei det er ikke sånt lenger.. Det var bare i gamle dager!

Bare ta en liten titt på Instagram og alle de andre sosiale medier… Fult av videoer som viser veien til kvinner hvordan kan de bli perfekt !

Det er mange unge damer som har angst av det.. De allerede har glemt å være seg selv.. Trist

Men ..

Jeg er ikke perfekt.. Jeg tørr å være ikke perfekt…  Samfunnet får ikke lov å gjøre enda mer trangt i hverdagen for meg.

Jeg er ikke perfekt..  Jeg vil nyte livet, ikke bare havne under stress til å se perfekt ut.. Bare fordi kanskje noen komme å dømme meg, jeg bryr meg absolutt ikke om det. Det er mitt liv, jeg har bare en gang å leve..

Når jeg er på jobb, prøver å komme med koselige kommentarer også til de kvinnene som komme innom.. ” Så fint kjole du har, nydelig smak”.. ” Pent smil du har”.. ” Åh, du har plukket en veldig bra bok”… Alt dette med håp at en av de  setningene jeg sier treffer en kvinne som vil høre noe positivt…

Jeg er den kvinnen som gir til seg selv mye respekt, fordi jeg er ikke perfekt!

En kvinne som meg

EN kvinne som meg tørr å gråte når blir det litt tungt i hjerte.. En kvinne som meg tørr å le høyt når noe treffer rett i hjerte..

Jeg viser veldig lett følelsene mine, og er ikke redd for det. Det er en evighet siden sist jeg ble bekymret for at hva de andre tenker om meg.. Jeg er den jeg er..

Kjemper hardt, har godt gjennom mye rare og vanskelige.. Har stått flere ganger i vanskelige situasjoner, livssituasjoner ! Mange ganger har gått helt til grensen av kollaps , men aldri gitt opp, ALDRI!

Nå som enn kvinne som nærmerer seg 50 , har lært meg  en viktig ting. Kunsten til å være IKKE perfekt!

Jeg er ikke redd til å vise min uperfekte side! … Jeg er den jeg er … Med all mine svake sider og sterke sider..

Et år til… og jeg er 50! Med alt jeg har med meg…

 

Tikk Takk!

Jeg er fult av følelser, men samtidig føler ingenting… Vi lever i et galskap som heter verden, heter menneskeheten! WHAT? Menneske?! Vi har kommer så lang i historien og fortsatt den eneste som telles er blod og penger selvfølgelig!

Jeg selv har 643 problemer til å tenke på! Økonomi, skilsmisse, barn, OCD, jobb og … . Men jeg kan ikke stoppe å tenke på alt som skjer rundt i verden. To dager har jeg lest så mye om Israel og Iran at jeg føler meg kvalm, av sinne! Hvordan klarte vi å bygge en så stygg verden?!

31 dager igjen til jeg blir 49 år… 49 år! Og fortsatt mange drømmer, nesten alt for mange drømmer… Men det er en ting jeg er veldig sikkert på, livet er nå, akkurat nå. Alle har rett til å leve sitt liv, og jeg og.. Men for meg det har ikke vert så lett, faktisk helt i det motsatte, veldig vanskelig..

Tiden ventet ikke på meg, og håret mitt heller ikke stoppet av å bli til grått…

Tikk tikk… Tiden ranet kroppen min… Jeg var ikke vakker lenger… 

Drømmer ble begravet i dypet av min sjel…den ene etter den andre… stille og stille.. 

Det kom ingen vind i håret mitt…

Hendene mine var ikke lenger unge da jeg skrev…

En natt akkurat mellom søvn og våkenhet, Jeg ble til sommerfugl 

Jeg fløy… Vingene mine litt hvit og litt gul… 

 

Strekk.. Alder tar over kroppen..

Litt over en måned blir jeg 49.. 49 år gammel! Bryr meg ikke om hvordan kommer jeg å se ut. Ok, litt da! Men jeg tenker mest på hvordan kroppen begynner å svikte deg.. først, litt og litt.. slik at du legger ikke merke til, ihvertfall ikke så mye. Men etter hvert dette for fart. Som en ball som triller ned på bakken! Kroppen svikter deg, du har lyst til å oppleve og prøve mye, men kroppen sier:  nei, jeg er ikke med! Det er rart..

Liker å strekke meg.. knekker i hele kroppen, det liker jeg.. Vet ikke hvorfor, men det liker jeg.. Svikt er veldig viktig del av livet, dette opplever vi på mange måter og mange ganger. Men når kroppen svikter deg, det er en annen sak. Dette betyr at nå er det nedover! 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top