Jeg sitter her og ser på Mah som leker og hopper, hopping er hennes greie 😊.. Jeg ser på hennes energi og kjenner på litt ekstra energi inni meg…
Har jeg vært barn en gang? Så rart! Jeg kan ikke føle det. Jeg husker mye, og jeg har mange minner.. men jeg føler ikke det.. Akkurat som jeg har lest en bok eller sett på en film og en god del av filmen/boken husker jeg fortsatt. Alt som jeg husker var min barndom? Noen minner er så sterke i hodet mitt at ser sånn ut det var igår.. men samtidig jeg føler ikke dem! .. Til og med jeg kan ikke sette riktig på det som jeg mener! Det er ikke sånn at jeg har ikke følelser for barndommen min, tevers imot! Men jeg kan ikke føle dem.. Var det virkelig min barndom? Tenker jeg!
Mah hopper fortsatt og ler av glede. Jeg blir fult av hennes glede.. og samtidig jeg graver inni mine bardoms minner!
Jeg har mange hull i hjertet, ikke svart eller noe.. det er ingenting i de hullene! Helt tomt.. så rart!