Mai er uten tvil min måned!

Det er å bare blomstre igjen…Det er å få liv i årene igjen…

Jeg strekker armene.. så bredd som jeg klarer… Nå er det mai igjen..

I mai fyller jeg år.. Kaller vi det bursdagsfeiring?

I år er alt annerledes.. Jeg har start hele livet fra null igjen, eller kanskje under null!

Jeg er ikke ung lenger… rynker tar over meg…  vondt sitter fast i halsen min og jeg svelger livet vanskelig…

Men…

Jeg fortsatt vil leve…

Før den siste pusten fryser..

før hjerte tar siste slag…

Jeg lukker øynene og åpner armene Og puster inn alt lukten av mai…

Jeg vil leve… Jeg vil leve livet…

 

 

Arbeidernes dag og godteri!

Jeg var på jobb (Tirsdagen)… Mye å gjøre, til og med litt stress til å bli helt klar for torsdag. Plutselig jentene dukker opp på jobb. Jeg får en god klem å gir meg masse energi igjen.

Mamma imorgen vi er fri fra skolen, det er arbeidernes dag. Blir jeg informert for!

  • Ja, ikke sant? sier jeg
  • Er det noe spesiell vi skal gjøre imorgen.
  • Ikke denne gangen, jeg har skikkelig behov til å være hjemme
  • Men vi vil gjøre imorgen til en spesiell dag til deg, mamma. Du er arbeider, du også. Du fortjener oppmerksomhet… Jeg blir rørt og sier: “Åh, tusen takk. Alt jeg trenger er dere to”
  • Men mamma vi vil det, sier de, bestemt.

Jeg smiler og de tolker det som en JA.

  • Mamma?
  • JA?
  • Kan vi “Låne” litt penger av deg?
  • Til?
  • Vi vil at du koser deg imorgen
  • Ok, men…
  • Værsåsnill mamma

De for det som jeg har i kontant i lommeboka,  ( 78 kroner).. Etter at de fikk pengene, ” Vi skal kjøpe litt godteri til deg, mamma”  forklarer de!

Og da ble det sånn at jeg koste meg med min fri dag, siden to vakre jente koste seg med godteri og sånn!

Gratulerer med #arbeidenesdag !

 

 

Jeg er flere enn bare enn person!

Jeg er en som bor her i Norge, som har bygget opp et helt nytt liv her i Norge. Jeg er den personen som har fått gode folk, de beste, som venner uten å ha felles barndom opplevelser.. Venner som har dem i mitt hjerte nå og skal bli der..

Jeg er også en annen person som har bod i et annet land. Til og med født der. Verden beste mamma og pappa som er fortsatt der og søstre. De som har vært i mitt hjerte og skal bli..

Jeg er en person som bor her. Snakker norsk, leser norsk , tenker norsk og til og med drømmer på norsk…

Men jeg er også en annen person. En person som har minner på annet språk..

En person som vil lære nye ting på norsk

men også en annen person som skriver minner på annet språk..

Men også jeg er en tredje person… En som klarer å stå med litt avstand å se på de to andre… En person som vet at enten minner eller drømmer, må leve og ikke bare puste!

En person som vil leve livet!

Da er det bare jeg og meg selv igjen!

Det har vært en lang dag som vanlig.. Jentene er i drømmeland. Jeg sitter her på sofaen og  har strukket bena på sofaen med laptop-en på fanget. Har litt å gjøre, men hjernen henger ikke helt med. Hodepine er på plass , men også litt andre slitsomme tanker. Jeg bøyer ankene utover, så mye som mulig. Det gjør vondt, men en sånn vond som man liker. Etter en liten stund trekker dem tilbake, helt innover. Nå vondt flytter seg bak legget. det er mange tråder der som blir strekket, mye mer enn deres tålmodighet. Men jeg bryr meg ikke, jeg liker det. Og bøyer jeg anklene utover igjen. Og vondt flytter seg tilbake.

Det er mye annet som betyr livet, som heter livet. Men dette er også livet. En sliten kropp og bein som slapper litt av etter en lang dag og arbeidsdag. Er ikke det livet? Sitte på en sofa, og prøver å suge inn ro  ? ro i hele kroppen… Ro i hver celle .. Akkurat som en svamp trekker i seg vannet, kroppen er også klar til å trekke i seg ro.. Kanskje RO er ikke den luxury -e delen av livet, men rett og slett er LIVET! ..

Å gi opp? Jeg har ikke lært meg det!

Nå er det uke 17 offisielt over, eller mindre enn 2 timer igjen. Jeg prøver å tenke hvor ble det en hel uke? Kan faktisk ikke huske mye. Jeg husker at jeg var hele tiden på farta. Hele tiden hadde stress at jeg burde rekke det og det.  Men… Jeg drømmer om i et liv, som jeg endelig sitter i ro og skriver ned det jeg vil. Kanskje en bok, boken som alltid har levd i meg, til og med bøkene kanskje! Mange av oss har en hel bok i hjerte som er verdt å bli lest, men de fleste av oss får ikke sjansen til å bli lest, dessverre. Jeg er “Nesten” stolt av meg selv, fordi jeg aldri ga opp, aldri! i det verste , vanskeligste, ga jeg ikke opp! Jeg viser mine følelser veldig lett. Gråter, ler… Har blitt såret, det gjorde vondt… og såret og vondt… og igjen… såret og vondt… arr etter arr har jeg spart i hjerte… Men aldri ga opp, aldri! Det er det jeg ønsker å lære jentene mine : Det er ikke lov å gi opp! Det er ikke lov å stoppe å kjempe for det rette , for drømmene våre…Jeg har hatt alltid store drømmer… Jeg har fortsatt store drømmer… Jeg er langt unna av mine drømmer… Men jeg gir ikke opp! Jeg har en tragisk økonomi, jeg har mye komplikasjoner med mitt tidligere liv… Jeg er under stor press, sliter mye… Men jeg har ikke lært meg å gi opp!

Liv red av åreknuter

Jeg står og går veldig lenge på beina, nesten hver eneste dag. Dette er ikke noe trening, det er bare hverdagen min!  Og veldig ofte mot kvelden har jeg vondt i beina… Jeg vil ikke ha noe av de små blå slangene som dukker opp unner hudoverflaten! .. Jeg synes de er skumle og ekle! …  Og jeg er den verste når det gjelder trening. I flere år har jeg tanken til å begynne med trening, Men det er bare tanken som jeg har og aldri kommet litt lenge frem til det! Også jeg vet at det finnes en del enke triks som kan forebygge åreknuter, men jeg er ikke flink til de heller! JEG VET! Man er redd av noe må bli flinkere til å gjøre noe for å unngå det. Men det er ikke sånn som funger med meg ! Jeg er absolutt ikke en LAZY dame, men litt vanskelig å forklare dette… Hvorfor alt er såååå komplisert ?!😖😖

 

Sommeren 2020

” Døden” for oss !

Hvem er “oss” ? Vi som er født og vokst i et annet land… Vi som med en eller annen grunn kan  ikke reise tilbake til der vi kommer fra! … Men… VI har fortsatt mange kjente og kjære som lever der… De som vi elsker… Pappa, mamma, søsken og barndomsvenner ….  Vi plutselig mister en som vi elsker.. Akkurat som alle mennesker men med en stor forskjell!.. Vi er fratatt av siste klem, siste ord, siste blikk og farvel! … Vi lever våre hverdager meg frykten til å miste en som vi elsker før vi rekker å se dem bare en gang til!…

Hver gang hører jeg noen dør, jeg sammenligner med pappas alder, eller mamma! Og alt blir mørkt for meg! Når kommer å skje? Har jeg sjansen til å treffe dem en gang til? …. Dette er mitt største frykt, hver eneste dag! … Hver gang noen sier jeg har mamma på besøk eller jeg skal besøke pappa , jeg blir misunderlig! … Jeg ønsker å ha søstrene mine på besøk, men de for ikke lov til.. Norske myndighetene mener at de kan ikke komme å besøke meg fordi det er stor fare for de vil ikke reise tilbake!! Det spiller ingen rolle om jeg lover at de skal komme bare på besøk…

Ja! Rekker jeg å klemme dem før …..?

24.04.24

Da er det 24.04.24 er over.. for alltid!.. Det var kjempe lang dag til og med. Har mye i hodet som jeg har lyst til å skrive ned her i dagboka mi, men fysisk er jeg helt ferdig for idag. Hodepine er sterk på plass, ordene er der, i et sted i hodet men klarer ikke å ta dem frem.  24.04.24 var en dag som jeg slita meg helt ut, fordi jeg vil gi jentene mine en bedre hverdag og en bedre framtid… To paracet til , og sover jeg…

Gjennom regndråper…

Sitter her… på bussen… Sitter her og se på de regndråpene som faller ned, en etter en.. Lukten av regn…   Lukten av liv… Jeg ser gjennom regndråpene som sitter på vinduet.. Ute er ganske bluri…  Jeg liker landeveier.. Bilturer liker jeg veldig,  men husker ikke når det var sist… Prøver å ikke tenke på noe, bare se gjennom regndråpene, men ikke lett.. 

Continue reading “Gjennom regndråper…”

Noen dager er faktisk to dager!

Allerede en del er dagen over. Middagen er klar å klokka er ikke mer enn 09.00 ! Jeg har ikke tid til å lage mat etterpå idag derfor burde jeg være sikkert at jentene har ordentlig middag. Men Det blir en veldig lang dag for meg.. Jeg skal gå hjemmefra om halv time og jeg er ikke hjemme før etter de har lagt seg! Denne onsdagen er litt annerledels enn alle våre onsdager. Vanligvis jobber jeg til fire og rett etter det jeg blir med dem på kulturskole , og vi er hjemme ca halv sju på kvelden. Men idag de må klare det meste selv. Jeg har mye annet for akkurat idag. Jeg skulle ønske hadde mulighet å se dem ihvertfall med videochatt, men det går ikke. Jeg har verdens beste jenter, men jeg er mamma kan ikke late som at jeg er ikke bekymret!

Det er snart maisalget i bokbransjen og hodet mitt er fult av titler som må plukkes. Jeg liker jobben min. Bøkene er akkurat som mennesker. Du blir kjent med noen av dem, venner med noen, kanskje spesiell forhold til noen få av dem. Du liker ikke første inntrykket av noen. Du tenker den var fint men ikke noe for meg om noen av dem.. Jeg elsker bokverden, selv om noen dager jeg blir fysisk sliten. Nå er det snart 14 år som jeg har jobbet her, akkurat i denne butikken.. 14 år… en unik reise….

Men idag blir det en veldig lang dag, jeg gleder meg når jeg kommer hjem!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top