Det har vært en lang dag som vanlig.. Jentene er i drømmeland. Jeg sitter her på sofaen og har strukket bena på sofaen med laptop-en på fanget. Har litt å gjøre, men hjernen henger ikke helt med. Hodepine er på plass , men også litt andre slitsomme tanker. Jeg bøyer ankene utover, så mye som mulig. Det gjør vondt, men en sånn vond som man liker. Etter en liten stund trekker dem tilbake, helt innover. Nå vondt flytter seg bak legget. det er mange tråder der som blir strekket, mye mer enn deres tålmodighet. Men jeg bryr meg ikke, jeg liker det. Og bøyer jeg anklene utover igjen. Og vondt flytter seg tilbake.
Det er mye annet som betyr livet, som heter livet. Men dette er også livet. En sliten kropp og bein som slapper litt av etter en lang dag og arbeidsdag. Er ikke det livet? Sitte på en sofa, og prøver å suge inn ro ? ro i hele kroppen… Ro i hver celle .. Akkurat som en svamp trekker i seg vannet, kroppen er også klar til å trekke i seg ro.. Kanskje RO er ikke den luxury -e delen av livet, men rett og slett er LIVET! ..
