Jeg kan lese deg

Jeg er et helt vanlig menneske..

Men jeg kan lese deg

Du kommer til meg… du skal kjøpe et kort..du spør etter hjelp,  eller du har allerede et kort i hånda..

Du ser på meg som en vanlig butikk  medarbeider som skal få pengene for kortet… men jeg ser på kortet… det er det som skal si til meg hvem du er… jeg ser mye av din personlighet i det du legger frem på disken. Hvorfor har du plukket akkurat dette kortet blant alle de andre? Tenker jeg…  Og sånn begynner jeg å lese deg. Jeg sier ingenting til deg, men jeg leser deg…

Og enda mer spennende blir det når du vil kjøpe deg en bok. Mye mer kan jeg lese av den du er…

Det er flere år som jeg har vært en veldig enkel butikk medarbeider, men tenk det… Så mye har jeg lært av det!

 

2 til høyre, og en til venstre

Etter 11 dager på rad, idag var det den første dagen som jeg var hjemme en hel dag! Deilig å være hjemme, der du klarer å lade deg igjen. En lang periode hjemme var ikke det sånn for meg. Hjemme var på alle måter stress, uenighet, små og store kranglinger. Unger som hadde hele tiden stress om mamma og pappa skal krasje igjen i hvert øyeblikk. Det spiller ingen rolle nå lenger hvorfor var det sånn. Vi var to voksne som begynte å leve i to to forskjellige verdener, og hjemme var ikke et sted å få ro i!

Men nå hjemme er ro. Ikke fordi jeg har ikke stress, men fordi jeg trenger ikke å forklare meg hele tiden.. Nei, jeg vil ikke snakke om det!

Da var jeg idag bare hjemme, etter 11 dager. Jeg hadde mye å gjøre, vaske-rydde, vaske-rydde, vaske-rydde..  Men det er deilig, når du vasker og rydder hjemme det er akkurat sånn at du prøver å rydde litt i hodet også. Når du henger vaskede klær til tørk, rare, vonde tanker begynner å forsvinne…

Jeg er høyre hånd, da er derfor alltid blir det hull i høyre hansken! Og ofte har jeg mange venstre hånd hansker til overs. Jeg synes burde i hver pakke med hansker burde være to til høyre og en til venstre, og i motsatt til de som er venstre hånd, da det kunne hjelpe bytte litt med redusere plast forbruke!! Ja, bittelitt , sa jeg.

Jeg var helt sikker på det!

Jeg er hjemme… er hjemme med sterk hodepine.. Dette er ikke nytt.. Absolutt ikke en ny situasjon.. Men..

Jeg har ikke noe paracet hjemme.. Dette er veldig rart, på vei hjem da jeg satt meg i bussen, jeg var sikkert på at jeg har en uåpent pakke med paracet hjemme.. Jeg bare sa til meg selv: hold ut du er snart hjemme og det skal hjelpe med to paracetter… Nesten hele veien til hjem… Hjem til paracet! Men det ser sånn ut at jeg har tatt feil,  jeg finner ikke paracet noe sted.. Jeg må bare skrive litt til fokuset bort av hodepine..  Men dette er ikke lett, jeg føler meg allerede kvalm av det. Den bli sterkere..  Det begynner å bli vanskelig å se! Hodepine kjører på… Jeg har en veldig lang dag imorgen, trenger en god hvil ikveld, men..

Jeg blir frustrert av meg selv når jeg glemmer sånne ting.. Når jeg glemmer å kjøpe paracet, når jeg går til butikken å kjøper alt bortsett fra den skulle egentlig kjøpes! Når jeg kommer på jobb å plutselig kommer på at jeg har glemt matpakka på kjøkkenbenken..

Om jeg hadde 2 paracetter nå….

Fra nettet

 

Jeg tør å være ikke “perfekt”

Alt rundt deg må være perfekt…Du er en kvinne

Sitt sånn.. Spiss  på den måten… hold glasset ikke sånn.. Du er en kvinne

Pass på hvilket ord detter ut av munnen din… Du er en kvinne

Kjøkken benken!… Den må skinne, alltid… Du er en kvinne

Du må ikke bli eldre.. Du må ikke ha rynker… Du er en kvinne

Du må alltid prioritere familien din før deg… Du er en kvinne

…… Dette er en veldig langt liste, selv om mange mener at nei det er ikke sånt lenger.. Det var bare i gamle dager!

Bare ta en liten titt på Instagram og alle de andre sosiale medier… Fult av videoer som viser veien til kvinner hvordan kan de bli perfekt !

Det er mange unge damer som har angst av det.. De allerede har glemt å være seg selv.. Trist

Men ..

Jeg er ikke perfekt.. Jeg tørr å være ikke perfekt…  Samfunnet får ikke lov å gjøre enda mer trangt i hverdagen for meg.

Jeg er ikke perfekt..  Jeg vil nyte livet, ikke bare havne under stress til å se perfekt ut.. Bare fordi kanskje noen komme å dømme meg, jeg bryr meg absolutt ikke om det. Det er mitt liv, jeg har bare en gang å leve..

Når jeg er på jobb, prøver å komme med koselige kommentarer også til de kvinnene som komme innom.. ” Så fint kjole du har, nydelig smak”.. ” Pent smil du har”.. ” Åh, du har plukket en veldig bra bok”… Alt dette med håp at en av de  setningene jeg sier treffer en kvinne som vil høre noe positivt…

Jeg er den kvinnen som gir til seg selv mye respekt, fordi jeg er ikke perfekt!

En kvinne som meg

EN kvinne som meg tørr å gråte når blir det litt tungt i hjerte.. En kvinne som meg tørr å le høyt når noe treffer rett i hjerte..

Jeg viser veldig lett følelsene mine, og er ikke redd for det. Det er en evighet siden sist jeg ble bekymret for at hva de andre tenker om meg.. Jeg er den jeg er..

Kjemper hardt, har godt gjennom mye rare og vanskelige.. Har stått flere ganger i vanskelige situasjoner, livssituasjoner ! Mange ganger har gått helt til grensen av kollaps , men aldri gitt opp, ALDRI!

Nå som enn kvinne som nærmerer seg 50 , har lært meg  en viktig ting. Kunsten til å være IKKE perfekt!

Jeg er ikke redd til å vise min uperfekte side! … Jeg er den jeg er … Med all mine svake sider og sterke sider..

Et år til… og jeg er 50! Med alt jeg har med meg…

 

Mai er uten tvil min måned!

Det er å bare blomstre igjen…Det er å få liv i årene igjen…

Jeg strekker armene.. så bredd som jeg klarer… Nå er det mai igjen..

I mai fyller jeg år.. Kaller vi det bursdagsfeiring?

I år er alt annerledes.. Jeg har start hele livet fra null igjen, eller kanskje under null!

Jeg er ikke ung lenger… rynker tar over meg…  vondt sitter fast i halsen min og jeg svelger livet vanskelig…

Men…

Jeg fortsatt vil leve…

Før den siste pusten fryser..

før hjerte tar siste slag…

Jeg lukker øynene og åpner armene Og puster inn alt lukten av mai…

Jeg vil leve… Jeg vil leve livet…

 

 

Da er det bare jeg og meg selv igjen!

Det har vært en lang dag som vanlig.. Jentene er i drømmeland. Jeg sitter her på sofaen og  har strukket bena på sofaen med laptop-en på fanget. Har litt å gjøre, men hjernen henger ikke helt med. Hodepine er på plass , men også litt andre slitsomme tanker. Jeg bøyer ankene utover, så mye som mulig. Det gjør vondt, men en sånn vond som man liker. Etter en liten stund trekker dem tilbake, helt innover. Nå vondt flytter seg bak legget. det er mange tråder der som blir strekket, mye mer enn deres tålmodighet. Men jeg bryr meg ikke, jeg liker det. Og bøyer jeg anklene utover igjen. Og vondt flytter seg tilbake.

Det er mye annet som betyr livet, som heter livet. Men dette er også livet. En sliten kropp og bein som slapper litt av etter en lang dag og arbeidsdag. Er ikke det livet? Sitte på en sofa, og prøver å suge inn ro  ? ro i hele kroppen… Ro i hver celle .. Akkurat som en svamp trekker i seg vannet, kroppen er også klar til å trekke i seg ro.. Kanskje RO er ikke den luxury -e delen av livet, men rett og slett er LIVET! ..

Å gi opp? Jeg har ikke lært meg det!

Nå er det uke 17 offisielt over, eller mindre enn 2 timer igjen. Jeg prøver å tenke hvor ble det en hel uke? Kan faktisk ikke huske mye. Jeg husker at jeg var hele tiden på farta. Hele tiden hadde stress at jeg burde rekke det og det.  Men… Jeg drømmer om i et liv, som jeg endelig sitter i ro og skriver ned det jeg vil. Kanskje en bok, boken som alltid har levd i meg, til og med bøkene kanskje! Mange av oss har en hel bok i hjerte som er verdt å bli lest, men de fleste av oss får ikke sjansen til å bli lest, dessverre. Jeg er “Nesten” stolt av meg selv, fordi jeg aldri ga opp, aldri! i det verste , vanskeligste, ga jeg ikke opp! Jeg viser mine følelser veldig lett. Gråter, ler… Har blitt såret, det gjorde vondt… og såret og vondt… og igjen… såret og vondt… arr etter arr har jeg spart i hjerte… Men aldri ga opp, aldri! Det er det jeg ønsker å lære jentene mine : Det er ikke lov å gi opp! Det er ikke lov å stoppe å kjempe for det rette , for drømmene våre…Jeg har hatt alltid store drømmer… Jeg har fortsatt store drømmer… Jeg er langt unna av mine drømmer… Men jeg gir ikke opp! Jeg har en tragisk økonomi, jeg har mye komplikasjoner med mitt tidligere liv… Jeg er under stor press, sliter mye… Men jeg har ikke lært meg å gi opp!

Noen dager er faktisk to dager!

Allerede en del er dagen over. Middagen er klar å klokka er ikke mer enn 09.00 ! Jeg har ikke tid til å lage mat etterpå idag derfor burde jeg være sikkert at jentene har ordentlig middag. Men Det blir en veldig lang dag for meg.. Jeg skal gå hjemmefra om halv time og jeg er ikke hjemme før etter de har lagt seg! Denne onsdagen er litt annerledels enn alle våre onsdager. Vanligvis jobber jeg til fire og rett etter det jeg blir med dem på kulturskole , og vi er hjemme ca halv sju på kvelden. Men idag de må klare det meste selv. Jeg har mye annet for akkurat idag. Jeg skulle ønske hadde mulighet å se dem ihvertfall med videochatt, men det går ikke. Jeg har verdens beste jenter, men jeg er mamma kan ikke late som at jeg er ikke bekymret!

Det er snart maisalget i bokbransjen og hodet mitt er fult av titler som må plukkes. Jeg liker jobben min. Bøkene er akkurat som mennesker. Du blir kjent med noen av dem, venner med noen, kanskje spesiell forhold til noen få av dem. Du liker ikke første inntrykket av noen. Du tenker den var fint men ikke noe for meg om noen av dem.. Jeg elsker bokverden, selv om noen dager jeg blir fysisk sliten. Nå er det snart 14 år som jeg har jobbet her, akkurat i denne butikken.. 14 år… en unik reise….

Men idag blir det en veldig lang dag, jeg gleder meg når jeg kommer hjem!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top