Å feire 17. mai på en hel annen måte

Idag var det aller første gang som jeg burde jobbe 17. mai på et sykehjem..  Denne gangen 17. mai var veldig annerledes. Og bringe dagen med folka som bor der, er helt noe annet en det vi kjenner som syttende mai. Jeg har prøvd mitt beste..  Har prøvd mitt beste til å gi de som bor der litt mening med livet, men det var ikke lett.  Kan ikke finne riktige ord til å sette på det som jeg har opplevd idag.. Jeg hadde lyst til å klemme en og hver .. Jeg hadde lyst til å si til dem det finnes fortsatt mye å glede seg til… Men.. Nei! Jeg bare prøvde å smile til dem og finne på små prat som kan være litt koselig.. Men det var ikke lett!.. Alle de som havnet der har hatt et liv, et unik historie… 

Vi har bare en gang å leve… Og denne gangen er alt for kort.. Vi har ikke tid til å miste.. 

Jeg er veldig trøtt.. Jeg har ikke tid til å miste…