Nå endelig har jeg begynt å trene! Ikke fordi jeg bryr meg om muskler, og ikke heller fordi jeg bryr meg om hvordan ser det kroppen ut.. Jeg har tenkt på det flere år. mange mange år og alltid venta jeg til kanskje fra neste måned… Men nå er det tre dager, Jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette med det. Det er absolutt ikke noen trener som bor inni meg, INGEN! Men jeg har bestemt å notere her som en avtale med meg selv at jeg må trene, punktum!
Jeg har begynt å trene bare på hjernens skyld.. Det er den eneste jeg er opptatt av når det gjelder menneske kropp og nå jeg kjenner at dette ( trening) burde skje, nå! Faktisk veldig usikker hvordan kan jeg motivere meg selv. Jeg prøver å grave inni meg selv og lete etter en bittelite interesse for trening inni meg, men så lang har jeg ikke funnet noe. Bare jeg sier til meg selv: Hjernen trenger det!
Vet ikke hvordan det bli. Kanskje etter en uke kommer jeg å skrive her : Nei, dette klarte jeg ikke.. Men hvem vet kanskje jeg klarer å holde ut en måned? Men trening er ikke min greie, veldig rart. Faktisk jeg er ganske spent til å se hvor mange dager klarer jeg. Så langt tre dager!
Man trenger ikke tre HVER dag. Det er ikke alltid bra. Men tre-fire ganger i uka kanskje. Jeg er IKKE noe treningsmenneske, men jeg tror KROPPEN trenger det for å holde oss i gang også etter vi har fylt 50. Jeg begynte da jeg var 55… Men vet kroppen trenger kjernemuskulatur for ikke å få for mye vondt her og der. 🙂
Håper at du har det bra! Jeg tenker ofte på deg, vennen. Hvordan går det deg, og med treningen?
Ja, enig med deg. Men for meg som er ikke noe treningsmenneske, må noe bli tent innerst inni meg … Blir det lettere etter hvert?
Det er litt vondt til å begynne med å så blir det verre og verre 💪 De første 20 årene er verdt