” Døden” for oss !

Hvem er “oss” ? Vi som er født og vokst i et annet land… Vi som med en eller annen grunn kan  ikke reise tilbake til der vi kommer fra! … Men… VI har fortsatt mange kjente og kjære som lever der… De som vi elsker… Pappa, mamma, søsken og barndomsvenner ….  Vi plutselig mister en som vi elsker.. Akkurat som alle mennesker men med en stor forskjell!.. Vi er fratatt av siste klem, siste ord, siste blikk og farvel! … Vi lever våre hverdager meg frykten til å miste en som vi elsker før vi rekker å se dem bare en gang til!…

Hver gang hører jeg noen dør, jeg sammenligner med pappas alder, eller mamma! Og alt blir mørkt for meg! Når kommer å skje? Har jeg sjansen til å treffe dem en gang til? …. Dette er mitt største frykt, hver eneste dag! … Hver gang noen sier jeg har mamma på besøk eller jeg skal besøke pappa , jeg blir misunderlig! … Jeg ønsker å ha søstrene mine på besøk, men de for ikke lov til.. Norske myndighetene mener at de kan ikke komme å besøke meg fordi det er stor fare for de vil ikke reise tilbake!! Det spiller ingen rolle om jeg lover at de skal komme bare på besøk…

Ja! Rekker jeg å klemme dem før …..?

24.04.24

Da er det 24.04.24 er over.. for alltid!.. Det var kjempe lang dag til og med. Har mye i hodet som jeg har lyst til å skrive ned her i dagboka mi, men fysisk er jeg helt ferdig for idag. Hodepine er sterk på plass, ordene er der, i et sted i hodet men klarer ikke å ta dem frem.  24.04.24 var en dag som jeg slita meg helt ut, fordi jeg vil gi jentene mine en bedre hverdag og en bedre framtid… To paracet til , og sover jeg…

Gjennom regndråper…

Sitter her… på bussen… Sitter her og se på de regndråpene som faller ned, en etter en.. Lukten av regn…   Lukten av liv… Jeg ser gjennom regndråpene som sitter på vinduet.. Ute er ganske bluri…  Jeg liker landeveier.. Bilturer liker jeg veldig,  men husker ikke når det var sist… Prøver å ikke tenke på noe, bare se gjennom regndråpene, men ikke lett.. 

Continue reading “Gjennom regndråper…”

Noen dager er faktisk to dager!

Allerede en del er dagen over. Middagen er klar å klokka er ikke mer enn 09.00 ! Jeg har ikke tid til å lage mat etterpå idag derfor burde jeg være sikkert at jentene har ordentlig middag. Men Det blir en veldig lang dag for meg.. Jeg skal gå hjemmefra om halv time og jeg er ikke hjemme før etter de har lagt seg! Denne onsdagen er litt annerledels enn alle våre onsdager. Vanligvis jobber jeg til fire og rett etter det jeg blir med dem på kulturskole , og vi er hjemme ca halv sju på kvelden. Men idag de må klare det meste selv. Jeg har mye annet for akkurat idag. Jeg skulle ønske hadde mulighet å se dem ihvertfall med videochatt, men det går ikke. Jeg har verdens beste jenter, men jeg er mamma kan ikke late som at jeg er ikke bekymret!

Det er snart maisalget i bokbransjen og hodet mitt er fult av titler som må plukkes. Jeg liker jobben min. Bøkene er akkurat som mennesker. Du blir kjent med noen av dem, venner med noen, kanskje spesiell forhold til noen få av dem. Du liker ikke første inntrykket av noen. Du tenker den var fint men ikke noe for meg om noen av dem.. Jeg elsker bokverden, selv om noen dager jeg blir fysisk sliten. Nå er det snart 14 år som jeg har jobbet her, akkurat i denne butikken.. 14 år… en unik reise….

Men idag blir det en veldig lang dag, jeg gleder meg når jeg kommer hjem!

 

Det som jeg føler, akkurat NÅ!

Seint vakt til en bokelsker i bokhandel i selveste verdens bokdag er over.. Når jeg er hjemme, jente er allerede i drømmeland.. Fra May sin Ipad hører jeg lofi musikk. Hun liker å høre på sånn når hun sover. Kysser dem i panna. De puster rolig i en dyp søvn…. Jeg har hatt med meg det ekle marerittet hele dagen idag. Og det beste jeg kunne se akkurat nå var May og Mah i seng. Jeg slår av May sin ipad. Jeg ser på dem litt til… Går å skifte klær og vaske hender og fjeset. Føler meg mye bedre. Jeg går tilbake til jentene, kysser dem i panna igjen… Hører at de puster rolig.. Så heldig jeg er.. Jeg har verdens beste jenter.. Vi er team M (Mamma, May, Mah).. Team M, klarer alt!

Da var det vår dag, bokelskere!

i dag er verdens bok dag. Idag er markert av FN for å minne hvilken rolle spiller bøker i samfunnet! Og selvfølgelig til å støtte opphavsrett!

Men idag er også en dag for alle de som elsker bøker. Så lenge jeg husker, jeg har vært enten bokleser eller bokselger men alltid en bokelsker!

Jeg elsker lukten av en ny bok, jeg elsker lyden av papiret når jeg blar til neste side. Jeg drukner veldig lett i en god bok. En god bok sluker meg i seg sånn at jeg glemmer det meste, særlig vonde..

Ja, idag har vi en god grunn til å snakke enda mer om bøker 😊📚

 

Jeg mangler 4600 kroner!

çJeg må betale husleie første i hver måned. Jeg mangler fire tusen og seks hundre norske kroner til neste betaling! DVS 392 EURO eller 418 dollar 🥲†
Jeg blir inni mellom frustrert av de spare tipsene! Jeg kjører nesten ingenting til meg selv, bortsett fra nødvendige. Jente tar veldig mye hensyn til vår økonomi. Men de er jo barn, kan ikke høre bare “NEI, det kan vi ikke!” .. Det er mye som andre barn har og mine ber ikke om det, selv om det er en del de ønsker! 

Jeg har akkurat en uke på meg til å fikse hele husleien… emm.. 10 kroner fra her og 10 kroner fra der…  7 dager er ikke særlig lenge, men samtidig er lenge 🤦🏽‍♀️

Ok…  Ikke nytt for meg!

 

Jævla mareritt!

Jeg tar  sikkert med meg mye fra dagene mine til og i  søvnen. Stress, bekymringene mine, dumme tanker…. Jeg kan ikke la dem til side før jeg sover! ikveld la meg ganske tidlig siden hadde alt for lite søvn fra før.. Men…

Verste med mareritt er at man veet ikke det er bare et mareritt før man våkner opp av det!… Vi tre er i et stort hus med mange trapper.. Veldig stort men ganske tomt.. Kan huske noen skaper og kanskje tepper men ikke noe mer.. Mye rare lyder vi hører.. Det er ikke mørkt, men ikke lyst heller.. Jentene virker ikke skremt, men jeg føler meg skremt .. Men jeg prøver å skjule det! Jeg kan godt høre hjerteslagene mine, men det som er veldig rart før meg jentene er helt rolige. Noen kommer inn, jeg ser ikke fjesene, DE DREPER MAY OG MAH !!! Rett foran øyne mine! Jeg skriker… Jeg gråter… Jeg skriker… Jeg har blitt til stein, kan ikke bevege meg , jeg skriker men… kan ikke bevege meg!.. Jeg skriker!… Og våkner jeg… Jeg har gråt på ekte, puta mi har en del av tårene mine på seg! Jeg går til jentene, de sover i hver sin seng… puster rolig…Og…Jeg knuser.. Sitter på gulvet og gråter… Jeg er ganske usikkert hvorfor jeg gråter, men det meste for at nå jeg er sikkert at det var bare et mareritt! Jeg gråter i noen minutter , men helt stille, vil ikke våkne dem!..

Nå sitter jeg på sofa, jeg gråter ikke nå lenger men tårene fortsatt tryller ned.. Sjekker klokka, Det er 03:37! Jævla 3 !! Armene mine er ganske nummen, det gjør vondt å bevege dem.. Jeg prøver å sove igjen… Men … Gråter igjen!

Nå de har dratt på skolen, jeg fulgte dem på skolen.. Men Marerittet marsjer i hodet mitt. Kan ikke å stoppe å tenke på det! Armene er fortsatt nummen. Og snart jeg må gå på jobb.. Med de vonde, dumme armene!

Fra nettet

Er det lov å være sliten?!

Lite søvn… Mye tanker

Tankene som marsjerer i hodet.. Lar ikke meg i fred.. Jeg vil ha bare mer ro og trygghet for ungene og meg.. Vil ikke ha noe kjempe stor eller rar.. Bare litt bedre hverdager og mindre stress.. Jeg gjør min beste , men ser ikke at det er nok.. Jobber hardt, prøver hardt …Men ser ikke at jeg går noe særlig fremover… Kan ikke slette hele fortiden og nullstille alt, nei det går ikke. Jeg vil ikke heller det! Det som jeg er nå, er alt som jeg har vært bort i. Om jeg sletter det, da er jeg ikke den jeg er nå! Rare følelser.. Alt for mange tanker og fortsatt levende drømmer… Jeg har ikke gitt opp om mine drømmer, selv om jeg har blitt eldre… Men drømmene mine er fortsatt levende inni meg… Det er derfor jeg fortsatt klarer å kjempe for livet… Levende drømmer…

Et menneske er kombinasjon er minner og drømmer… Må ikke slette noen av dem… ellers da er vi ikke menneske… Kanskje noe spesiell, men ikke menneske!

Jeg har vært våken siden kl- 05:00 og jeg fikk ikke sove kvelden før, heller… 

2015

Da er det nytt eventyr som starter..

Klokka er 07:06 og jeg sitter her. Gleder meg til alt som starter idag. Opplæring på sykehjem. Absolutt ingen plan til å slutte på Norli. Jeg har en spesiell kobling med der som jeg har jobbet i flere år. Men jeg trenger å utfordre meg. Ja! Selvfølgelig økonomi er også har MYE å si.. Men jeg er flink med folk, med mennesker og eldre folk særlig. Derfor tror at jeg passer veldig bra inn i et sykehjem. Og jeg er veldig god til å passe på andres hemmeligheter. Et kvarter igjen og dagen starter.

Etter den grusomme opplevelsen trenger jeg en god start på min mandag. Detter blir det bra, føler jeg.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top