Er jeg en taper?

En stund var jeg inne i en grå boble.. Det var akkurat sånn at jeg har mistet koblinga med verden rundt meg. Jeg kunne å se, men så ingenting

Jeg kunne å høre, men hørte ingenting… Jeg kunne å puste, men jeg var bare i livet, levde ikke!

Det er veldig spesiell periode når du kommer ut av et forhold etter så mange år.. Mange mange år… Du kommer videre, men en del av deg har blitt borte for alltid, for evig..

Det gjør vondt, veldig vondt.. men du kan ikke gjøre noe med det, du må bare lære å leve med det… Eller overleve… 

Innimellom spør jeg av meg selv: Er jeg en taper? En som klarte ikke å ha en lykkelig ekteskap? Tror ikke det. Jeg klarte å komme ut av et liv som jeg viste at det var ikke riktig.. Og nå, etter en god avstand, jeg ser at jeg har gjort det riktige.. Og når du klarer å bestemme til å gjøre en riktig ting, da er det urettferdig å føle deg en taper!

 

2 til høyre, og en til venstre

Etter 11 dager på rad, idag var det den første dagen som jeg var hjemme en hel dag! Deilig å være hjemme, der du klarer å lade deg igjen. En lang periode hjemme var ikke det sånn for meg. Hjemme var på alle måter stress, uenighet, små og store kranglinger. Unger som hadde hele tiden stress om mamma og pappa skal krasje igjen i hvert øyeblikk. Det spiller ingen rolle nå lenger hvorfor var det sånn. Vi var to voksne som begynte å leve i to to forskjellige verdener, og hjemme var ikke et sted å få ro i!

Men nå hjemme er ro. Ikke fordi jeg har ikke stress, men fordi jeg trenger ikke å forklare meg hele tiden.. Nei, jeg vil ikke snakke om det!

Da var jeg idag bare hjemme, etter 11 dager. Jeg hadde mye å gjøre, vaske-rydde, vaske-rydde, vaske-rydde..  Men det er deilig, når du vasker og rydder hjemme det er akkurat sånn at du prøver å rydde litt i hodet også. Når du henger vaskede klær til tørk, rare, vonde tanker begynner å forsvinne…

Jeg er høyre hånd, da er derfor alltid blir det hull i høyre hansken! Og ofte har jeg mange venstre hånd hansker til overs. Jeg synes burde i hver pakke med hansker burde være to til høyre og en til venstre, og i motsatt til de som er venstre hånd, da det kunne hjelpe bytte litt med redusere plast forbruke!! Ja, bittelitt , sa jeg.

Det som jeg føler, akkurat NÅ!

Seint vakt til en bokelsker i bokhandel i selveste verdens bokdag er over.. Når jeg er hjemme, jente er allerede i drømmeland.. Fra May sin Ipad hører jeg lofi musikk. Hun liker å høre på sånn når hun sover. Kysser dem i panna. De puster rolig i en dyp søvn…. Jeg har hatt med meg det ekle marerittet hele dagen idag. Og det beste jeg kunne se akkurat nå var May og Mah i seng. Jeg slår av May sin ipad. Jeg ser på dem litt til… Går å skifte klær og vaske hender og fjeset. Føler meg mye bedre. Jeg går tilbake til jentene, kysser dem i panna igjen… Hører at de puster rolig.. Så heldig jeg er.. Jeg har verdens beste jenter.. Vi er team M (Mamma, May, Mah).. Team M, klarer alt!

Kroppen sier mye ….

Du har vondt.. Du sliter.. Flere runder hos legen.. Undersøkelser og utredninger… MR og CT og sånn…. Men de finner ingenting.. Du er er helt frisk, sier de… Men det stemmer ikke, fordi du har vondt.. Virkelig vondt..

Du har mye vondt, fordi kroppen vil si deg noe… Kroppen vil si at du har det ikke bra… Kroppen gjenspeiler det du føler og det er vondt…. Beina nekter å bære deg, fordi det du bærer er tungt!… Øynene dine svir… Du har masse knuste glass i øyne… Svir.. og svir… Øynene vil nekte å se det du er redd for… Fingrene sammenkrøllet, det gjør vondt når du prøver å ta på fine ting… Det er fordi fingene er redd av stikkene som har gjemmet seg inni kronbladene….Du har lyst til å åpne armene så bredt som mulig… Men de er så stive at det gjør veldig vondt å strekker dem.. Skuldrene har båret mye… faktisk alt for mye… Og derfor armene har blitt stivere og stivere til å klare å bære … Magen er nesten alltid kvalm… Føles at du må kaste opp i hvert øyeblikk… Kanskje fordi du har svelget mye vondt… Hver gang du var lei… Hver gang du var sint… Du burde svelge den ned, som en stein! … Nå er magen full av steiner…. 

Sånn er med kroppen… Du er frisk men du har vondt, veldig vondt………..

Fant på nettet

 

 

For en ekkel dag!

Jeg sov veldig dårlig kvelden. Hadde hodepine før å legge meg, “våkna” med nyheten om at Israel angrep Iran! WOW! Så koselig start på dagen.. Det var akkurat sånn at små eksplosjoner i hodet.. Jeg burde gå til mekling. Hadde ikke lyst på frokost og ganske kvalm. da starta dagen med bare en kopp kaffe..

Meklingen ble det akkurat en mareritt.. Ingen utvei. Jeg klarte ikke å holde inn tårene od trylla ned da jeg var der og det gjør meg forbanna sint på meg selv. Det er veldig skuffende når jeg klarer ikke å holde inn tårene. Det er ikke gråt, men det er en type reaksjon, en teit reaksjon! Ser sånn ut at neste steg er retten og om jeg skjønte det riktig jeg må regne med ca et år! Klarer jeg dette? Holder jeg ut? 

Jeg er så sint på de dumme tårene.. de aldri tar hensyn av meg. De vil vise meg at jeg er svak, Når jeg er sint, øynene begynner å bli veldig varme, svir … og akkurat der, tårene bestemmer til å vise seg! 

 

Jeg skjelver…

Jeg skjelver…  men Ikke sånn skjelving.. Jeg skjelver inni meg. Det er sjelen min som skjelver. Jeg har en av de verste hodepinene nå! Prøver å si nei til flere Paracett for idag/ikveld… Men klarer ikke å sove med det vonde som jeg har nå. Jeg er kvalm og skjelven av hodepine. Imorgen kl. ni er enda en time for mekling og det er min siste håp, om det blir ikke noe enighet vi må videre til retten! … 

Jeg trenger en dyp søvn i flere timer. Men først jeg må gå å pusse tennene! Det blir smak av blod i munnen, ekkel! Og siden jeg føler meg kvalm av hodepine, blod i munnen gjør meg enda mer kvalm. Da er det ikke noe god følelelse til å ta med til drømmeland. Jentene og jeg kaller søvn for drømmeland. Er ikke det bra? Når vi sier god natt til hverandre  ” kanskje vi ses i drømmeland!” legger vi til. Jeg liker det ! 

Jeg hører på musikk, det er det eneste som jeg klarer å gjøre akkurat nå! 

Dear darkness, dear darknessNow it’s your time to look after us?Cause we kept your clothes, we kept your businessWhen everyone else was having good luck

 

Borte men ikke glemt!

Det er jo helt sant… virkelig sånt! ” Borte men ikke glemt!” .. Vonde opplevelser blir aldri glemt.. De er der for alltid. Selv om du har tatt veien videre, selv om du tenker ikke på dem lenger… men kroppen din har ikke glemt dem, de lever i hver eneste celle .. Du blir bare vant til å leve videre med sårene… Du har ikke glemt dem, arrene er der for alltid, men de har blitt en del av deg, derfor du ser ikke dem lenger..

Om jeg kunne å gi bort sårene mine, hva var det igjen av meg? Sårene har gjort meg til den jeg er idag.. Om jeg gir dem bort, er jeg fortsatt den som jeg er nå? … Rare tanker som svever i hodet.. Sårene har gjort oss til den vi er idag, vi kan ikke glemme dem…

Kanskje jeg er bare veldig trøtt.. Kanskje jeg sover og alle de tankene er en del av drøm/mareritt? … hvem vet?!

Vi dør mer enn bare en gang!

Det er sånn at jeg har begynt å grave inni meg selv, inni alt jeg husker av det som kalles fortid. Jeg vil prøve å finne at hva slags menneske var jeg? Jeg husker mye, men samtidig husker ingenting. Eller jeg må si jeg føler ingenting av det som jeg husker. Jeg husker minner av meg selv som jeg er veldig glad, men jeg vet ikke hvorfor var jeg så glad! Jeg husker mange glede, latter, varme klemmer, snille ansikter, …. veldig deilig å ha så mange gode minner, men jeg føler ingenting! Har jeg gått bort inn i av de minnene?! … De er mine minner, men har ikke mine følelser!

Jeg tror hver gang vi går gjennom et sorg, vi opplever noe unik, som gjør oss til en ny versjon av oss selv. På et annet ord, vi er ikke det samme personen som vi var. Og den skjer mange ganger i vårt liv.. tter hver sorg, vi blir til en ny person som vi har noen til felles med den personen som vi var før! 

Jeg bare tenker.. vet ikke akkurat hva som foregår i mitt hode. Jeg vil skriver mer om det.. Men først må jeg gravde mer.. mye mer

 

Hvem var jeg?

Jeg har begynt å grave min fortid. Jeg hadde ikke noe plan til det. Plutselig oppdage jeg ser mye på  gamle bilder. Hver og en gir meg en unik følelse. Jeg prøver å huske hva slags følelse hadde jeg da tok akkurat det bildet! Hva var min største glede? Hva var det som gjorde meg veldig vondt? … Ja, jeg trenger å huske ting, huske følelser… Ila 10 år har jeg gått gjennom mye. 2 alvorlige sykdommer, en veldig vanskelig og spesielt svangerskap, et barn med to vanskelige operasjoner, økonomiske problemer og til slutt et ekteskap som tok slutt på en veldig vondt måte..

Jeg trenger å grave inni meg.. Jeg trenger å finne meg selv

2015

 

“Skilsmisse”, or not “Skilsmisse”, that is the question”!

Skilsmisse høres veldig skummelt ord! Når du hører det, forestiller deg en person som har det IKKE bra! En person som har endte seg dårlig. En som klarte ikke kjærligheten. En som er trist, lei, deprimert og vet ikke hvordan skal det bli morgendagen. Ja! Faktisk kan det være så ille, men ikke alltid!
Skilsmisse er ikke alltid tegn til mislykkethet , noen ganger kan det være et godt tegn på at man kan holde seg oppe! Man har den evnen å skjønne at dette er ikke sunt forhold. Det er absolutt ikke lett å bestemme seg til å komme ut av et forhold særlig etter nesten 20 år! Det er ikke lett å være den personen som setter slutt punktet på et forhold, men det er en ordentlig lettelse å se at du har tatt slutt på et usunt forhold.
Hele prosessen trenger å riktig mengde av energi. Når du endelig bestemmer deg, når du klarer å stå for det du mener, når du tar veien videre… Alle de årene som har vært felles mellom dere to lar ikke deg i fred for en god stund.. Noen dager du blir virkelig sint på deg selv, ikke fordi du har bestemt deg til å komme ut av forholder, helt motsatt! Du blir sint på deg selv fordi du gjorde ikke det for lenge siden!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top