Jeg er flere enn bare enn person!

Jeg er en som bor her i Norge, som har bygget opp et helt nytt liv her i Norge. Jeg er den personen som har fått gode folk, de beste, som venner uten å ha felles barndom opplevelser.. Venner som har dem i mitt hjerte nå og skal bli der..

Jeg er også en annen person som har bod i et annet land. Til og med født der. Verden beste mamma og pappa som er fortsatt der og søstre. De som har vært i mitt hjerte og skal bli..

Jeg er en person som bor her. Snakker norsk, leser norsk , tenker norsk og til og med drømmer på norsk…

Men jeg er også en annen person. En person som har minner på annet språk..

En person som vil lære nye ting på norsk

men også en annen person som skriver minner på annet språk..

Men også jeg er en tredje person… En som klarer å stå med litt avstand å se på de to andre… En person som vet at enten minner eller drømmer, må leve og ikke bare puste!

En person som vil leve livet!

Borte men ikke glemt!

Det er jo helt sant… virkelig sånt! ” Borte men ikke glemt!” .. Vonde opplevelser blir aldri glemt.. De er der for alltid. Selv om du har tatt veien videre, selv om du tenker ikke på dem lenger… men kroppen din har ikke glemt dem, de lever i hver eneste celle .. Du blir bare vant til å leve videre med sårene… Du har ikke glemt dem, arrene er der for alltid, men de har blitt en del av deg, derfor du ser ikke dem lenger..

Om jeg kunne å gi bort sårene mine, hva var det igjen av meg? Sårene har gjort meg til den jeg er idag.. Om jeg gir dem bort, er jeg fortsatt den som jeg er nå? … Rare tanker som svever i hodet.. Sårene har gjort oss til den vi er idag, vi kan ikke glemme dem…

Kanskje jeg er bare veldig trøtt.. Kanskje jeg sover og alle de tankene er en del av drøm/mareritt? … hvem vet?!

Vi dør mer enn bare en gang!

Det er sånn at jeg har begynt å grave inni meg selv, inni alt jeg husker av det som kalles fortid. Jeg vil prøve å finne at hva slags menneske var jeg? Jeg husker mye, men samtidig husker ingenting. Eller jeg må si jeg føler ingenting av det som jeg husker. Jeg husker minner av meg selv som jeg er veldig glad, men jeg vet ikke hvorfor var jeg så glad! Jeg husker mange glede, latter, varme klemmer, snille ansikter, …. veldig deilig å ha så mange gode minner, men jeg føler ingenting! Har jeg gått bort inn i av de minnene?! … De er mine minner, men har ikke mine følelser!

Jeg tror hver gang vi går gjennom et sorg, vi opplever noe unik, som gjør oss til en ny versjon av oss selv. På et annet ord, vi er ikke det samme personen som vi var. Og den skjer mange ganger i vårt liv.. tter hver sorg, vi blir til en ny person som vi har noen til felles med den personen som vi var før! 

Jeg bare tenker.. vet ikke akkurat hva som foregår i mitt hode. Jeg vil skriver mer om det.. Men først må jeg gravde mer.. mye mer

 

Så rart!

Jeg sitter her og ser på Mah som leker og hopper, hopping er hennes greie 😊.. Jeg ser på hennes energi og kjenner på litt ekstra energi inni meg…

Har jeg vært barn en gang? Så rart! Jeg kan ikke føle det. Jeg husker mye, og jeg har mange minner.. men jeg føler ikke det.. Akkurat som jeg har lest en bok eller sett på en film og en god del av filmen/boken husker jeg fortsatt. Alt som jeg husker var min barndom? Noen minner er så sterke i hodet mitt at ser sånn ut det var igår.. men samtidig jeg føler ikke dem! .. Til og med jeg kan ikke sette riktig på det som jeg mener! Det er ikke sånn at jeg har ikke følelser for barndommen min, tevers imot! Men jeg kan ikke føle dem.. Var det virkelig min barndom?  Tenker jeg!

Mah hopper fortsatt og ler av glede. Jeg blir fult av hennes glede.. og samtidig jeg graver inni mine bardoms minner!

Jeg har mange hull i hjertet, ikke svart eller noe.. det er ingenting i de hullene! Helt tomt.. så rart!

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top