Mange mange år siden hadde jeg drømmen til å bli en artist! 🤦🏽♀️ Alt rundt meg hadde noe med kunst å gjøre.. men livet hadde andre tanker for meg… Livet var en hav med masse bølger for meg.. Alle drømmene forsvant inni bølgene etter hvert.
Men i det siste… plutselig en vulkan har åpnet seg inni meg! Et savn… et stort savn!
I de siste dagene har lyst til å holde tegne blyanter igjen! Så rart… Jeg ser at jeg har glemt alt.. alt som jeg kunne.. men det er så deilig å holde tegne blyanter igjen !
Jeg turte det! Jeg klarte det.. Audition mener jeg! Det var lenge siden hadde jeg lyst til å prøve det. Men hver gang var det sånn at ” Jeg har ikke tid til det!” .. ” hvorfor jeg må til audition med min kjedelige aksent?” .. ” Aldri de komme å si JA til meg” … ” Jeg har mye viktigere ting å gjøre!” … og..
Men for mer en uke siden så jeg en reklame for audtion på Facebook.. REVY! wow revy? Jeg passer bedre in tragedie, tenkte jeg. Men noe begynte å bli veldig urolig inni meg. Leste hele annonsen, veldig fristende. Og leste en gang til! Men revy? ” Du har null talent til å synge!” jeg sa til meg selv. Men jeg kunne ikke la det være!.. ” Jeg dør ikke av å melde meg inn” Tenkte jeg og ” jeg får heller ikke bot fordi jeg har meldt meg inn” … Jeg meldte meg inn! Etter noen dager fikk jeg velkommen melding. Og etter det de spurte hva vil jeg synge på audtion? … ” Synge” ? No way! Jeg sendte en email og trakk meg tilbake. Men jeg fikk en veldig hyggelig svar. Og da… Jeg var på auditon idag! Det gikk veldig bra. Nå bryr jeg meg ikke om jeg blir med videre eller ( Koselig å bli med, men jeg blir ikke deprimert av å høre nei), det viktigste er at jeg turte det. Jeg klarte å gjøre en ting som jeg hadde lyst på .
May sine tegneblyanter blunker til meg! I det siste savner jeg virkelig den kunsthistorien min som jeg la liggende bak meg for lenge siden! En dag studerte jeg kunst, det var bare kunst stort sett i hverdagen min. Men nå det er så fjern som høres at det var ikke virkelig og det var bare en drøm!
Når jeg prater md søstrene mine blir jeg inni mellom misunderlig, begge to driver med kunst. I det siste May tegner veldig mye. Jeg kjenner meg igjen i henne. Jeg ser hvordan hun forsvinner i det hun gjør. For en deilig følelse!
May sine tegneblyanter ligger på bordet. Hun fikk en veldig fint tegnesett i bursdagen sin. De blunker fortsatt til meg!
Jeg tør og tar opp en av de. Tenker ikke på tykkelsen eller mykheten. Tegner!!! Etter nesten 21-22 år ! Men…….
Resultatet er HÅPLØS! Jeg er absolutt ikke den som jeg var 20 år siden. Alt som jeg fikk til bar en Alian med IQ på 10! Jeg tror jeg må tegnegleden bare ligge i minner! Ikke mere tegninger igjen…
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
