Jeg vil ikke leve lenger! , jeg hørte det da hun sa det til seg selv, høyt og bestemt…
En sånn påstand man hører innimellom. Kanskje når en er veldig sint, eller har skjedd noe.. Men ofte man mener ikke det på ordentlig. Men denne gangen var annerledes. Hun sa det mens hun mente det! Jeg kunne høre i hennes stemme at hun mener det. Hun som hennes hjerne har sviktet henne! Jeg prøvde å komme på noe ” hyggelig ” å si, noe positivt, men plutselig alt hørtes meningsløst! Jeg burde si noe. ” Det kommer å bli bedre litt etterhvert” sa jeg. Dummeste som jeg kom på!
– Ingenting blir det bedre, jeg sitter her til jeg dør! Svarte hun
Det var veldig vondt å høre det. Det er hennes hele liv som forsvinner! Det er mange folk i bildene som hun kjenner ikke igjen, selv om bildene viser at hun har hatt en veldig gode forholder/relasjoner med de som er i bildene.
Dette var virkelig vondt. Alt som du har levd kan plutselig forsvinne.. Ikke noe fortid og heller det skal ikke bli noe framtid… Dumme teite hjernen!
